Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24765 treff
Bokmålsordboka
12538
oppslagsord
pumpe noen for noe
Betydning og bruk
få noe ut av noen
;
Se:
pumpe
Eksempel
de pumpet ham for informasjon
Artikkelside
pung
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pungr
Betydning og bruk
liten pose av skinn, tøy
eller lignende
til å bære med seg småting i, særlig penger
;
portemoné
som etterledd i ord som
pengepung
tobakkspung
hudpose rundt testiklene
;
skrotum
hudpose på buken hos
pungdyr
til å bære ungene i
Faste uttrykk
grave dypt i pungen
betale mye for noe
;
gi en stor sum
gripe dypt i pungen
betale godt
;
gi en stor sum
straffe noen på pungen
straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling
eller
motytelse
svi på pungen
koste mye
ferieturen sved på pungen for familien
Artikkelside
pumpebremse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bremse et kjøretøy ved å tråkke ned bremsepedalen raskt flere ganger for å unngå at bremsene går varme, eller for ikke å låse hjulene
Artikkelside
pumpe
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
suge eller presse væske eller gass gjennom (rør)ledning eller kanal ved hjelp av en
pumpe
(
1
I)
Eksempel
pumpe
vann
;
pumpe
opp en fotball
bevege seg rytmisk
eller
støtvis
Eksempel
blodet
pumpet
ut av såret
Faste uttrykk
pumpe inn
tilføre (i stor mengde)
staten har pumpet penger inn i næringen
pumpe jern
trene med vekter
pumpe noen for noe
få noe ut av noen
de pumpet ham for informasjon
være pumpa
være tom eller utslitt
hun var helt pumpa etter kampen
Artikkelside
pullert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
feste for
trosse
(
1
I)
på skip
eller
kai
;
stolpe
(
1
I
, 1)
Artikkelside
punkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
punktr
;
samme opprinnelse som
punktum
Betydning og bruk
lite, rundt merke
;
prikk
(
1
I
, 1)
Eksempel
et punkt etter en note
;
stjernene stod som lysende
punkter
på himmelen
sted uten utstrekning
Eksempel
to linjer krysser hverande i et punkt
som etterledd i ord som
brennpunkt
skjæringspunkt
avgrenset område
;
sted
(1)
,
plass
(4)
,
plett
(
1
I
, 3)
Eksempel
det nordligste punktet i Europa
som etterledd i ord som
utsiktspunkt
trinn i bevegelse, prosess, utvikling
eller lignende
;
stadium
Eksempel
komme til et visst
punkt
som etterledd i ord som
frysepunkt
kokepunkt
nullpunkt
side av sak
;
del
(2)
,
avsnitt
(1)
,
post
(
3
III
, 1)
Eksempel
han la fram et forslag i tre
punkter
;
på det
punktet
tar du feil
;
hun påviste feilene
punkt
for
punkt
typografisk målenhet
Eksempel
åtte
punkts
skrift
;
et punkt er 0, 37549 mm
eller
¹⁄₁₂
cicero
Faste uttrykk
det springende punkt
kjernen i en sak
;
det avgjørende
kritisk punkt
sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
bakkens kritiske punkt er på 90 meter
svært viktig eller avgjørende del av noe
prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
til punkt og prikke
helt nøyaktig
;
til minste detalj
jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
ømt/sårt punkt
noe som er særlig sårbart hos en person
;
noe som lett vekker irritasjon
eller lignende
Artikkelside
punchingball
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
pønˊsjingbål, pønˊsjingball
Opphav
av
engelsk
punch
‘slag’
Betydning og bruk
opphengt ball som boksere slår mot under trening
i overført betydning
: person som blir utsatt for stadige angrep fra andre
;
mobbeoffer
Artikkelside
puls
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
pulsus
‘slag, støt’
Betydning og bruk
rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene
;
hjerteslag i minuttet
;
pulsslag
Eksempel
hun har en
puls
på 70 slag i minuttet
;
pulsen til pasienten er ganske uregelmessig
;
han slapper av og har lav puls
kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning
;
kortvarig partikkel- eller lysstråle
regelmessig rytme,
for eksempel
i musikk
Faste uttrykk
føle noen på pulsen
finne ut hva en person virkelig vil eller mener
ta pulsen på
telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
legen tok pulsen på pasienten
undersøke hva som virkelig foregår
filmen tar pulsen på samtiden
ta pulsen
telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
Artikkelside
svi på pungen
Betydning og bruk
koste mye
;
Se:
pung
Eksempel
ferieturen sved på pungen for familien
Artikkelside
grave dypt i pungen
Betydning og bruk
betale mye for noe
;
gi en stor sum
;
Se:
pung
Artikkelside
Nynorskordboka
12227
oppslagsord
fôre
5
V
,
fore
5
V
fôra, fora
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
fôre
(
5
V)
;
av
fôr
(
4
IV)
Tyding og bruk
sy
fôr
(
4
IV
, 1)
i
Døme
fôre ei kåpe
brukt som adjektiv
ei fôra jakke
i snekring: kle med dekkjande lag
Døme
fôre ut ein vegg
Artikkelside
kum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kum
(
me
)
Tyding og bruk
større behaldar for vatn, gjødsel
eller liknande
Døme
sauene hadde falt ned i ein kum
;
ho tømte vatnet i kummen
som etterledd i ord som
brannkum
kloakk-kum
stor skål, kar
;
kumme
(2)
som etterledd i ord som
oppvaskkum
Artikkelside
artikkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
artikˊkel
Opphav
av
latin
diminutiv
av
artus
‘ledd’
Tyding og bruk
sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad
eller
oppslagsverk
Døme
skrive ein artikkel
(handels)vare, vareslag
Døme
ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
stykke, føresegn, paragraf i lov(bok)
eller liknande
Døme
vise til ein artikkel i kjøpslova
;
artiklane i truvedkjenninga
trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding
;
jamfør
kvantor
og
determinativ
(
1
I)
Døme
artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’
;
artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’
Artikkelside
film
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘hinne’
Tyding og bruk
forteljande eller skildrande verk sett saman av ei rekkje bilete som gjev illusjon av rørsle, vanlegvis med lyd
Døme
spele inn film
;
hendinga finst på film
;
det skjer berre på film
som etterledd i ord som
dokumentarfilm
kortfilm
reklamefilm
spelefilm
stumfilm
teiknefilm
filmkunst
Døme
interessa for norsk film er aukande
remse av lysvart materiale for opptak av bilete
Døme
setje inn film i kameraet
;
framkalle filmen
hinne
(3)
som etterledd i ord som
plastfilm
Faste uttrykk
gå til filmen
bli
filmarbeidar
, særleg filmskodespelar
sakte film
film som er spela inn i sakte tempo
;
jamfør
slow motion
(1)
det at noko går føre seg i sakte tempo
;
jamfør
slow motion
(2)
alt rundt henne skjedde i sakte film
Artikkelside
korleis
adverb
Opphav
av
kor
(
2
II)
og
-leis
Tyding og bruk
brukt til å innleie spørjesetning: på kva måte
;
kor
(
2
II
, 1)
Døme
korleis
gjer du det?
brukt som adjektiv i spørjesetning: av kva for art eller type
Døme
korleis er arbeidsvilkåra?
korleis er han som ven?
brukt til å innleie ei indirekte spørjesetning
Døme
dei spør korleis arbeidsvilkåra er
;
vi veit ikkje korleis vi gjer det
Artikkelside
pumpe nokon for noko
Tyding og bruk
få noko ut av nokon
;
Sjå:
pumpe
Døme
dei pumpa henne for siste nytt
Artikkelside
den psykologiske augeblinken
Tyding og bruk
den rette augeblinken
;
i rett tid for å få eit godt resultat
;
Sjå:
psykologisk
Døme
kommentaren kom i den psykologiske augeblinken
Artikkelside
pudre nasen
Tyding og bruk
brukt som omskriving for å gå på toalettet
;
Sjå:
pudre
Artikkelside
punge ut
Tyding og bruk
betale
;
Sjå:
punge
Døme
han punga ut med over sju millionar for leilegheita
Artikkelside
grave djupt i pungen
Tyding og bruk
betale mykje for noko
;
gje ein stor sum
;
Sjå:
pung
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 1254
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100