Avansert søk

1581 treff

Bokmålsordboka 812 oppslagsord

oppsett

substantiv intetkjønn

Opphav

av oppsette og sette

Betydning og bruk

  1. måte noe er laget til eller ordnet på;
    konfigurering, innstilling, systematisering
    Eksempel
    • mobilen har et veldig enkelt oppsett;
    • du kan endre oppsettet hvis du ikke liker det
  2. sted for å sette båt på land
  3. kort skriftlig innlegg;
    kort artikkel

prosent 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av italiensk per cento ‘for, av hundre’

Betydning og bruk

  1. for hvert hundre, hundredel;
    forkorting pst., symbol %
    Eksempel
    • banken gir 9 prosent rente pro anno
  2. antall per hundre;
    Eksempel
    • en stor prosent av befolkningen

Faste uttrykk

  • hundre prosent
    fullt ut, helt
    • du kan stole hundre prosent på ham

ha på programmet

Betydning og bruk

ha planer om;
Eksempel
  • hva har du på programmet i kveld?

hundre prosent

Betydning og bruk

fullt ut, helt;
Eksempel
  • du kan stole hundre prosent på ham

program

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjøre skriftlig i forveien’

Betydning og bruk

  1. plan for en virksomhet, et foretakende eller lignende
    Eksempel
    • sette opp et program for dagens arbeid;
    • turen gikk helt etter programmet
  2. (hefte med) oversikt over innholdet av en teaterforestilling, en konsert, radio- eller fjernsynssendinger eller lignende
    Eksempel
    • har du kjøpt program?
  3. Eksempel
    • ta skuespillet av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Eksempel
    • et program om Edvard Munch
  5. retningslinjer og mål for et politisk parti, en bevegelse eller lignende
    Eksempel
    • jeg står på partiets program i denne saken
  6. sett av instruksjoner til en datamaskin, en vaskemaskin eller lignende
  7. innstilling på automat eller maskin som gjør at noe blir utført på en viss måte
    Eksempel
    • vaskemaskinen har programmer for ulike tekstiler

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planer om
    • hva har du på programmet i kveld?
  • sette på programmet
    planlegge å gjøre
  • stå på programmet
    være planlagt;
    stå for tur

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

plante 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plante (2

Betydning og bruk

  1. levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader;
    urt, busk eller tre
    Eksempel
    • et godt livsgrunnlag for mennesker, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikke-treaktig stengel;
    urt;
    til forskjell fra tre (1, 1) og busk (1)
    Eksempel
    • sanke frø fra planter og trær
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt spøkefullt: avkom, pode (1
    Eksempel
    • en håpefull plante;
    • du er meg en nydelig plante

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

trolig gjennom dansk, fra lavtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Betydning og bruk

brukt i forsterkende uttrykk og mildere eder: fanden (1
Eksempel
  • hva pokker gjør vi nå?
  • du må bruke vettet, for pokker!

Faste uttrykk

  • dra pokker i vold
    dra langt bort;
    forsvinne;
    dra fanden i vold
  • gi pokker i
    ikke bry seg om;
    blåse i
  • som bare pokker
    i svært høy grad
    • musikken er melodiøs som bare pokker

bare 3

adverb

Opphav

av bar (5

Betydning og bruk

  1. ikke andre enn, ikke mer enn, kun;
    rett og slett
    Eksempel
    • det er bare meg;
    • det har bare vært noen dager siden;
    • boka kostet bare 98 kr;
    • han kan godt, han vil bare ikke
  2. brukt til å uttrykke forbehold
    Eksempel
    • han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
  3. brukt til å streke under et vilkår eller ønske
    Eksempel
    • hadde vi bare hatt nok penger
  4. brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
    Eksempel
    • bare ikke bry deg!
    • du kan bare våge!
    • det går bare ikke;
    • det er bare å komme inn

Faste uttrykk

  • bare blåbær
    noe som er lite å bry seg om;
    en bagatell
  • bare ikke
    så nær som;
    uten (2)
    • alle så det, bare ikke han
  • bare sorgen
    mislykket, uten lyspunkter
  • bare så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var bare så vidt de slapp unna
  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
  • ikke bare bare
    det er ikke helt enkelt;
    krevende

tre–fire

Betydning og bruk

Se: fire, tre
  1. tre til fire
    Eksempel
    • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
    • det koster nok rundt tre–fire millioner
  2. noen få
    Eksempel
    • har du en tre–fire minutter til overs?
    • de har vært der en tre–fire ganger

Nynorskordboka 769 oppslagsord

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

oppskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. rettleiing eller instruks for å lage noko
    Døme
    • ei oppskrift på kveitebollar;
    • du må prøve den nye oppskrifta mi
  2. vanleg eller kjend regel;
    framgangsmåte
    Døme
    • skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta;
    • festen gjekk heilt etter oppskrifta
  3. noko som er oppskrive;
    Døme
    • ei oppskrift av målføre

oppsett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av setje

Tyding og bruk

  1. måte noko er laga til eller ordna på;
    konfigurering, innstilling, systematisering
    Døme
    • du kan justere oppsettet viss du ikkje liker det
  2. stad der båtar blir sette fram på land;
  3. kort skriftleg innlegg;
    kort artikkel

oppleve

oppleva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg ‘leve til noko skjer’

Tyding og bruk

  1. vere med på;
    Døme
    • ikkje få oppleve det store skiftet;
    • vi opplevde mykje på turen
  2. Døme
    • korleis opplever du tapet?

ha på programmet

Tyding og bruk

ha planar om;
Sjå: program
Døme
  • kva har du på programmet i kveld?

program

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjere skriftleg på førehand’

Tyding og bruk

  1. plan for ei verksemd, eit tiltak eller liknande
    Døme
    • turen gjekk etter programmet
  2. (hefte med) oversyn over ei tilskiping, ei teaterframsyning, ein konsert, radio- eller fjernsynssendingar eller liknande
    Døme
    • har du kjøpt program?
  3. Døme
    • ta filmen av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Døme
    • eit program om Hulda Garborg
  5. retningslinjer for ein organisasjon, eit politisk parti eller liknande
    Døme
    • partiets program
  6. sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
  7. innstilling på automat eller maskin som gjer at noko blir utført på ein viss måte
    Døme
    • vaskemaskina har program for til dømes ullvask

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planar om
    • kva har du på programmet i kveld?
  • setje på programmet
    ta med på liste over gjeremål
  • stå på programmet
    vere planlagt;
    stå for tur

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • bli kalla opp over radioen;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet

plante 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av plante (2

Tyding og bruk

  1. levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad;
    urt, busk eller tre
    Døme
    • skape trivsel for menneske, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikkje-trevoren stengel;
    urt;
    til skilnad frå tre (1, 1) og busk (1)
    Døme
    • sanke frø frå planter og tre
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt skjemtande: avkom, pjokk, pode (1
    Døme
    • du er ei fin plante