Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1581 treff
Bokmålsordboka
812
oppslagsord
oppsett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
oppsette
og
sette
Betydning og bruk
måte noe er laget til eller ordnet på
;
konfigurering, innstilling, systematisering
Eksempel
mobilen har et veldig enkelt oppsett
;
du kan endre oppsettet hvis du ikke liker det
sted for å sette båt på land
kort skriftlig innlegg
;
kort artikkel
Artikkelside
prosent
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
italiensk
per cento
‘for, av hundre’
Betydning og bruk
for hvert hundre, hundredel
;
forkorting
pst.
, symbol %
Eksempel
banken gir 9
prosent
rente pro anno
antall per hundre
;
del
(2)
Eksempel
en stor
prosent
av befolkningen
som etterledd i ord som
dødsprosent
skatteprosent
strykprosent
Faste uttrykk
hundre prosent
fullt ut, helt
du kan stole hundre prosent på ham
Artikkelside
ha på programmet
Betydning og bruk
ha planer om
;
Se:
program
Eksempel
hva har du på programmet i kveld?
Artikkelside
hundre prosent
Betydning og bruk
fullt ut, helt
;
Se:
prosent
Eksempel
du kan stole hundre prosent på ham
Artikkelside
program
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
prographein
‘kunngjøre skriftlig i forveien’
Betydning og bruk
plan for en virksomhet, et foretakende
eller lignende
Eksempel
sette opp et
program
for dagens arbeid
;
turen gikk helt etter
programmet
(hefte med) oversikt over innholdet av en teaterforestilling, en konsert, radio-
eller
fjernsynssendinger
eller lignende
Eksempel
har du kjøpt
program
?
repertoar
Eksempel
ta skuespillet av
programmet
sending i radio, fjernsyn eller på
nett
(
1
I
, 6)
Eksempel
et
program
om Edvard Munch
som etterledd i ord som
barneprogram
debattprogram
underholdningsprogram
retningslinjer og mål for et politisk parti, en bevegelse
eller lignende
Eksempel
jeg står på partiets
program
i denne saken
som etterledd i ord som
arbeidsprogram
partiprogram
sett av instruksjoner til en datamaskin, en vaskemaskin
eller lignende
som etterledd i ord som
dataprogram
innstilling på automat eller maskin som gjør at noe blir utført på en viss måte
Eksempel
vaskemaskinen har programmer for ulike tekstiler
Faste uttrykk
ha på programmet
ha planer om
hva har du på programmet i kveld?
sette på programmet
planlegge å gjøre
stå på programmet
være planlagt
;
stå for tur
Artikkelside
kalle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kalla
Betydning og bruk
rope (på)
;
budsende
Eksempel
kalle
på hunden
;
plikten
kaller
;
bli kalt opp over radio
;
bli kalt av Gud
;
kjenne seg kalt
;
kalle
tilbake varen
;
kalle
inn til møte
utnevne
(1)
Eksempel
bli kalt til biskop
gi navn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Eksempel
de kalte gutten Nils
;
vi
kaller
henne sjefen
;
kalle
seg fagmann
;
kalle
seg rik
;
kaller
du det å vaske?
rope
utnavn
til
;
skjelle ut
Eksempel
de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på
;
de kaller meg!
Faste uttrykk
kalle opp
gi navn eller noe eller noen
;
oppkalle
de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn
;
skolen er kalt opp etter forfatteren
anrope
trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside
plante
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
plante
(
2
II)
Betydning og bruk
levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader
;
urt
, busk eller tre
Eksempel
et godt livsgrunnlag for mennesker, dyr og planter
mindre
plante
(
1
I
, 1)
med ikke-treaktig stengel
;
urt
;
til forskjell fra
tre
(
1
I
, 1)
og
busk
(1)
Eksempel
sanke frø fra planter og trær
ung vekst til å plante ut
brukt spøkefullt:
avkom
,
pode
(
1
I)
Eksempel
en håpefull
plante
;
du er meg en nydelig
plante
Artikkelside
pokker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig gjennom
dansk
,
fra
lavtysk
pocken
‘verksvull’
;
jamfør
norrønt
púki
‘djevel’
Betydning og bruk
brukt i forsterkende uttrykk og mildere eder:
fanden
(
1
I)
Eksempel
hva pokker gjør vi nå?
du må bruke vettet, for pokker!
Faste uttrykk
dra pokker i vold
dra langt bort
;
forsvinne
;
dra fanden i vold
gi pokker i
ikke bry seg om
;
blåse i
som bare pokker
i svært høy grad
musikken er melodiøs som bare pokker
Artikkelside
bare
3
III
adverb
Opphav
av
bar
(
5
V)
Betydning og bruk
ikke andre enn, ikke mer enn, kun
;
rett og slett
Eksempel
det er
bare
meg
;
det har bare vært noen dager siden
;
boka kostet
bare
98 kr
;
han kan godt, han vil
bare
ikke
brukt til å uttrykke forbehold
Eksempel
han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
brukt til å streke under et vilkår
eller
ønske
Eksempel
hadde vi
bare
hatt nok penger
brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
Eksempel
bare
ikke bry deg!
du kan
bare
våge!
det går
bare
ikke
;
det er bare å komme inn
Faste uttrykk
bare blåbær
noe som er lite å bry seg om
;
en bagatell
bare ikke
så nær som
;
uten
(2)
alle så det, bare ikke han
bare sorgen
mislykket, uten lyspunkter
bare så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var bare så vidt de slapp unna
det skulle bare mangle
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
ikke bare bare
det er ikke helt enkelt
;
krevende
Artikkelside
tre–fire
Betydning og bruk
Se:
fire
,
tre
tre til fire
Eksempel
bygget vil stå ferdig om tre–fire år
;
det koster nok rundt tre–fire millioner
noen få
Eksempel
har du en tre–fire minutter til overs?
de har vært der en tre–fire ganger
Artikkelside
Nynorskordboka
769
oppslagsord
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
oppskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
skrift
(
1
I)
Tyding og bruk
rettleiing eller instruks for å lage noko
Døme
ei oppskrift på kveitebollar
;
du må prøve den nye oppskrifta mi
som etterledd i ord som
matoppskrift
strikkeoppskrift
vanleg eller kjend regel
;
framgangsmåte
Døme
skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta
;
festen gjekk heilt etter oppskrifta
noko som er oppskrive
;
liste
(
1
I)
Døme
ei oppskrift av målføre
Artikkelside
oppsett
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
setje
Tyding og bruk
måte noko er laga til eller ordna på
;
konfigurering, innstilling, systematisering
Døme
du kan justere oppsettet viss du ikkje liker det
stad der båtar blir sette fram på land
;
jamfør
oppsetjing
(1)
kort skriftleg innlegg
;
kort artikkel
Artikkelside
oppleve
oppleva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘leve til noko skjer’
Tyding og bruk
vere med på
;
røyne
(
2
II)
,
sjå
(
2
II)
Døme
ikkje få oppleve det store skiftet
;
vi opplevde mykje på turen
føle
(
2
II
, 3)
,
kjenne
(
2
II
, 3)
,
oppfatte
(2)
Døme
korleis opplever du tapet?
Artikkelside
ha på programmet
Tyding og bruk
ha planar om
;
Sjå:
program
Døme
kva har du på programmet i kveld?
Artikkelside
program
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
prographein
‘kunngjere skriftleg på førehand’
Tyding og bruk
plan for ei verksemd, eit tiltak
eller liknande
Døme
turen gjekk etter programmet
(hefte med) oversyn over ei tilskiping, ei teaterframsyning, ein konsert, radio-
eller
fjernsynssendingar
eller liknande
Døme
har du kjøpt program?
repertoar
,
speleplan
Døme
ta filmen av programmet
sending i radio, fjernsyn eller på
nett
(
1
I
, 6)
Døme
eit program om Hulda Garborg
som etterledd i ord som
barneprogram
debattprogram
underhaldingsprogram
retningslinjer for ein organisasjon, eit politisk parti
eller liknande
Døme
partiets program
som etterledd i ord som
arbeidsprogram
partiprogram
sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
som etterledd i ord som
dataprogram
innstilling på automat eller maskin som gjer at noko blir utført på ein viss måte
Døme
vaskemaskina har program for til dømes ullvask
Faste uttrykk
ha på programmet
ha planar om
kva har du på programmet i kveld?
setje på programmet
ta med på liste over gjeremål
stå på programmet
vere planlagt
;
stå for tur
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
kalle
kalla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalla
Tyding og bruk
rope (på)
;
bodsende
Døme
kalle på hunden
;
pliktene kallar
;
kalle inn til møte
;
bli kalla av Gud
;
bli kalla opp over radioen
;
er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
filmen kalla fram tårene
;
produsenten måtte kalle attende vara
utnemne
(
2
II)
Døme
ho vart kalla til biskop
gje namn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Døme
dei kalla dottera Saima
;
vi kallar henne sjefen
;
kalle seg fagmann
;
kalle seg rik
;
føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar
;
kallar du det å rydde?
rope
utnamn
til
;
skjelle ut
Døme
dei kallar meg!
stå og kalle kvarandre
Faste uttrykk
kalle opp
gje namn etter noko eller nokon
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside
plante
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
plante
(
2
II)
Tyding og bruk
levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad
;
urt
, busk
eller
tre
Døme
skape trivsel for menneske, dyr og planter
mindre
plante
(
1
I
, 1)
med ikkje-trevoren stengel
;
urt
;
til skilnad frå
tre
(
1
I
, 1)
og
busk
(1)
Døme
sanke frø frå planter og tre
ung vekst til å plante ut
brukt
skjemtande
:
avkom
,
pjokk
,
pode
(
1
I)
Døme
du er ei fin plante
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 82
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100