Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 6);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld

line

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lína, opprinnelig ‘noe som er laget av lin’

Betydning og bruk

  1. tynt, sterkt tau
  2. utspent tau til å balansere på
    Eksempel
    • slakk line;
    • danse på line
  3. langt fiskesnøre med mange angler

Faste uttrykk

  • løpe linen ut
    fortsette så lenge det er mulig (uten tanke på følgene)

boogiewoogie

substantiv hankjønn

Uttale

bugivugi

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. musikkstil i jazz med melodiske variasjoner over gjentatte bassrytmer med faste harmonier
  2. dans til boogiewoogie (1) eller annen musikk
    Eksempel
    • danse boogiewoogie

krigsdans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rituell dans i forbindelse med krigshandlinger
    Eksempel
    • maorienes krigsdans
  2. vill dans for å uttrykke sterke følelser
    Eksempel
    • danse den rene krigsdans av glede

kruke

verb

Opphav

jamfør engelsk crouch ‘bøye seg’

Betydning og bruk

kinn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kinn

Betydning og bruk

  1. hver av de to sideflatene i ansiktet
    Eksempel
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe noen på kinnet;
    • være rød i kinnene;
    • hun har fått farge i kinnene;
    • kinnene glødet
  2. særlig brukt i stedsnavn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikke la seg provosere

by opp til dans

Betydning og bruk

Se: dans
  1. be noen om å danse (1) med en
    Eksempel
    • by sin utkårede opp til dans;
    • han ble bydd opp til dans
  2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
    Eksempel
    • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
    • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
  3. i overført betydning: ta initiativ (1);
    utfordre noen
    Eksempel
    • laget bød opp til dans i andre omgang;
    • opposisjonen byr regjeringen opp til dans

by opp

Betydning og bruk

Se: by
  1. oppfordre noen til å danse (med seg);
    engasjere
    Eksempel
    • by noen opp til dans
  2. drive opp prisen med høyere bud (3)

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    • arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    • i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak eller affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen

gammeldans, gammaldans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på en rekke danser, som vals, reinlender, masurka og polka;
    til forskjell fra selskapsdans
    Eksempel
    • danse gammeldans
  2. musikk til gammeldans (1)
    Eksempel
    • et radioprogram som spiller gammeldans og folkemusikk
  3. tilstelning med gammeldans (1)
    Eksempel
    • dra på gammeldans

Nynorskordboka 55 oppslagsord

kvat

adjektiv

Opphav

norrønt hvatr

Tyding og bruk

Døme
  • danse kvat og kåt

kruke

kruka

verb

Opphav

jamfør engelsk crouch ‘bøye seg’

Tyding og bruk

kinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kinn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to sideflatene i andletet
    Døme
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe nokon på kinnet;
    • jenta hadde raude kinn;
    • han fekk frisk farge i kinna;
    • kjenne kinna brenne
  2. særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere

danse etter nokon si pipe

Tyding og bruk

gjere som nokon vil;
følgje ordrane til nokon;
Sjå: danse, pipe
Døme
  • eg nektar å danse etter deira pipe;
  • dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe

by opp til dans

Tyding og bruk

Sjå: dans
  1. be nokon om å danse (1) med ein
    Døme
    • by si utkåra opp til dans;
    • han vart stadig boden opp til dans
  2. arrangere, leggje til rette for dans (1)
    Døme
    • samfunnshuset byr opp til dans på laurdag;
    • bandet baud opp til dans med raske låtar
  3. i overført tyding: ta initiativ (1);
    utfordre nokon
    Døme
    • laget baud opp til dans i andre omgang;
    • opposisjonen byr regjeringa opp til dans

svive seg

Tyding og bruk

danse;
Sjå: svive

by opp

Tyding og bruk

Sjå: by
  1. be nokon om å danse (med seg);
    engasjere
    Døme
    • han baud opp til dans
  2. drive opp prisen med høgare bod (3)

hyfse

hyfsa

verb

Opphav

av hufse

Tyding og bruk

  1. lyfte opp og ned;
    Døme
    • hyfse barnet på kneet
  2. gjere vippande rørsler;
    Døme
    • hyfse og danse;
    • hyfse på seg
  3. Døme
    • hyfse på seg kleda

Faste uttrykk

  • hyfse seg
    lette seg opp, hoppe opp
    • karane hyfser seg for å få varme i kroppen

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, frå gammalfransk; jamfør danse

Tyding og bruk

  1. rytmiske rørsler, trinn (1, oftast til musikk;
    dansing
    Døme
    • spele opp til dans;
    • svinge seg i dansen;
    • trø dansen;
    • bli riven med i dansen;
    • danse ein munter dans
  2. Døme
    • gå på dans
  3. type dans (1);
    musikkstykke til å danse etter
    Døme
    • ein kjend dans;
    • ein dans frå Telemark;
    • gamle og nye dansar
  4. Døme
    • studere dans;
    • drive med dans;
    • vere interessert i dans
  5. rørsle som liknar på dans (1)
    Døme
    • ei svale i vill dans på himmelen;
    • bladet fauk rundt i ein dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be nokon om å danse (1) med ein
      • by si utkåra opp til dans;
      • han vart stadig boden opp til dans
    • arrangere, leggje til rette for dans (1)
      • samfunnshuset byr opp til dans på laurdag;
      • bandet baud opp til dans med raske låtar
    • i overført tyding: ta initiativ (1);
      utfordre nokon
      • laget baud opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringa opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er ingen dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen kring/rundt gullkalven
    strevet etter rikdom, dyrking av mammon
    • bransjen er prega av dansen kring gullkalven;
    • situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
  • ein annan dans
    ei anna (og strengare) ordning;
    ein motsett situasjon;
    andre bollar
    • frå no av blir det ein annan dans her i heimen;
    • den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
  • ute av dansen
    ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
    • utøvaren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen;
    • deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen

gigge

gigga

verb

Tyding og bruk