Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
107 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
tygge drøv
Betydning og bruk
gulpe opp og tygge
føde
(
1
I)
flere ganger
;
jorte
,
drøvtygge
(1)
;
Se:
drøv
Eksempel
mye av hjortens tid går med til å beite og tygge drøv
;
kua ligger og tygger drøv
Artikkelside
skifte beite
Betydning og bruk
gå over i annen virksomhet
;
begynne med noe nytt
;
Se:
beite
Artikkelside
hjemmemark
,
heimemark
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mark nærmest gården
;
innmark
Eksempel
bruke hjemmemark og fjellvidder til beite
Artikkelside
havbeite
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
område i havet hvor en setter ut fisk, skalldyr
og lignende
for å beite og fanger dem inn senere
Eksempel
havbeite for hummer og kamskjell
Artikkelside
høstbeite
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
beite
(
2
II
, 2)
som kan benyttes om høsten
Artikkelside
hestehage
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hage
(
1
I
, 2)
der hester går på beite
Artikkelside
havning
,
hamning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
havne
(
2
II
, 1)
;
beiting
havn
(
2
II)
,
beite
(
1
I)
Eksempel
trenge havning for en ku og to sauer
Artikkelside
havn
2
II
,
hamn
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfn
;
av
ha
(
2
II)
Betydning og bruk
beite
(
2
II
, 2)
,
beitemark
(
1
I
, 1)
Eksempel
bruke jordet som havn for hestene
Artikkelside
havne
2
II
,
hamne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
havn
(
2
II)
Betydning og bruk
beite
(
2
II)
ha på beite, la beite
Artikkelside
gresse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå på gress, beite
Artikkelside
Nynorskordboka
62
oppslagsord
nomade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘person som lèt krøtera beite’
Tyding og bruk
person som høyrer til ei folkegruppe som ikkje har fast bustad, men flyttar omkring med dyreflokken sin
eller
driv jakt
omflakkande person
Døme
ein moderne nomade som tek med seg jobben frå land til land
Artikkelside
ku
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kú
, dativ og akkusativ av
kýr
Tyding og bruk
hodyr av storfe som har hatt kalv
Døme
kyr og sauer går på beite
;
kyrne står på båsen
;
kua rautar
;
han må mjølke kyrne
vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
som etterledd i ord som
bøffelku
elgku
hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei
ku
(1)
)
som etterledd i ord som
kvalku
sjøku
kjøt av
ku
(1)
klossete eller dum person
Døme
ho er ei ku i aulaen
Faste uttrykk
heilag ku
ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
kua gløymer at ho har vore kalv
vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
som kua i ei grøn eng
så bra som ein kan ha det
Artikkelside
føre
4
IV
føra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿra
,
opphavleg
‘få til å fare’
Tyding og bruk
flytte frå eitt punkt til eit anna
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Døme
båten fører folk og gods
;
gassen blir ført i land på Nord-Jæren
vise veg frå eitt punkt til eit anna
;
gje tilgjenge (til)
Døme
stigen fører opp på loftet
;
den smale trappa som fører ned i kjellaren
;
vegen fører opp til huset
få til å nå ein viss tilstand eller situasjon
;
føre med seg, få til følgje
;
resultere i
Døme
prisauken har ført til lågare forbruk
;
eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom
;
krangling fører ingen stad
;
ho har ført laget sitt til seier
;
føre skam over familien
påverke til å flytte seg i ei viss retning
;
leie
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Døme
føre buskapen på beite
;
eg kan både føre og følgje i vals
;
bli ført bort frå området
;
musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre
;
føre vitne for retten
stå i brodden for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
styre
(
2
II
, 2)
,
kommandere
(2)
Døme
føre ein hær
;
kapteinen fører skipet
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjere
Døme
partiet fører ein egoistisk politikk
;
føre falske rykte
;
føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet
;
eg har ført samtaler med fleire ulike bankar
;
føre krig
;
føre eit sorglaust liv
skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
Døme
føre tilsyn med noko
;
vi fører statistikk over import og eksport
;
fører du dei nye namna på lista?
verksemda fører både budsjett og rekneskap
ha til sals
;
vere utstyrt med
Døme
forretninga fører ikkje denne vara
;
vi har lenge ført mjølk frå to meieri
;
skipet fører lanterne, segl og norsk flagg
Faste uttrykk
føre an
gå i brodden (for)
;
gå først
det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen
;
sjefen førte an ut døra
føre bak lyset
narre, lure, villeie
føre fram
gje (positivt) resultat
;
lykkast
omlegginga førte fram
;
vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
spele eller syne fram eit skodespel eller liknande
;
framføre
(
2
II)
føre med seg
få som følgje, resultat eller konsekvens
tiltaket fører ingenting godt med seg
;
parasitten som fører med seg sjukdomen
føre opp
byggje (ei bygning)
planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
skrive ned på liste eller liknande
alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje
;
prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
føre over
overføre
føre over mannskap til ei anna avdeling
;
kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
føre seg
te seg, oppføre seg
;
fare fram
ho fører seg med ære
;
eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside
lam
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lamb
Tyding og bruk
unge av sau opp til eittårsalderen
Døme
lamma vart sende på beite i utmarka
lammekjøt
Døme
grilla lam
i kristen symbolikk: Kristus, Guds son
Døme
Guds lam
Faste uttrykk
snill som eit lam
uskuldig, harmlaus
;
godmodig
privat er ho snill som eit lam
Artikkelside
kulturbeite
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
beite som blir rydda, gjødsla og stelt
Artikkelside
kalv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalfr
Tyding og bruk
unge av storfe og visse andre
drøvtyggjarar
Døme
kjøpe ein kalv
;
flytte kyr og kalvar til eit anna beite
;
hjortekolla og kalven
som etterledd i ord som
gjøkalv
elgkalv
kalvekjøt
Døme
ha kalv til middag
om folk:
dumming
,
kløne
(
1
I)
Døme
ein kalv til å ro
stykke av bre som har
kalva
(
2
II)
opning til
eller
del av teine og ruse
;
buk
(3)
i not
mjuk ved nærmast mergen i trestamme
;
rivne kring
eller
i årring
tynn line som kjerne i tau
Artikkelside
beitemark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mark
(
1
I
, 2)
som særleg blir brukt til
beite
(
3
III
, 1)
Døme
gamle slåtteenger som no blir brukt til beitemark
i
overført tyding
: område ein kan få noko ut av
Døme
eit politisk parti som vil inn på nye beitemarker
Artikkelside
jage
jaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lågtysk
jagen
Tyding og bruk
vere på jakt etter
;
forfølgje
Døme
dei drog til fjells for å jage rein
;
politiet jagar bandittane
brukt som
adjektiv
eit jaga offer
skysse av stad
;
drive
(
3
III
, 5)
Døme
jage buskapen på beite
;
jage nokon på dør
vere i sterk fart
;
fare fort
Døme
jage av stad
brukt som
adjektiv
eit jagande tempo
fare
(
2
II
, 3)
Døme
redsla jaga gjennom meg
brukt som
adjektiv
ei jagande pine
streve
,
mase
(1)
Døme
jage etter lykka
;
jage etter gods og gull
Faste uttrykk
jage opp
drive eller skremme ut frå skjulestad
;
støkkje
(1)
jage opp ein hare
jage på
drive fram
;
skunde seg
jage på hesten
;
ho treiv øks og sag og jaga på
Artikkelside
innmarksbeite
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
beite
(
3
III
, 2)
på
innmark
Døme
ha sauene på innmarksbeite
Artikkelside
skifte beite
Tyding og bruk
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
;
Sjå:
beite
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100