Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
156 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
tendens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
eller
fransk
av
;
latin
tendere
‘streve mot’
Betydning og bruk
tilbøyelighet, retning som noe(n) heller
eller
strever mot
Eksempel
bilen har en
tendens
til å trekke mot høyre
(tilløp til) utvikling i en viss retning
kaffeprisene viser (en) fallende, stigende, fast, stø
tendens
verdisynspunkt
;
hensikt
;
vri
(
1
I)
Eksempel
en bok med sterk sosial
tendens
Artikkelside
støtt
adverb
Betydning og bruk
stø
(
3
III
, 2)
Artikkelside
stønad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stø
(
4
IV)
Betydning og bruk
understøttelse
Eksempel
få
stønad
fra det offentlige
;
søke om
stønad
;
forsørger
stønad
Artikkelside
stødig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
;
av
stad
Betydning og bruk
stø
(
3
III)
Eksempel
gjerdet var
stødig
og godt
;
kjøre
stødig
og sikkert
;
en
stødig
kar, jente
;
vinden var frisk og
stødig
Artikkelside
stø
4
IV
,
støe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǿða
Betydning og bruk
støtte
(
2
II)
,
hjelpe
Eksempel
stø
en over golvet
;
stø
seg på rekkverket
;
stø
seg på albuen
Artikkelside
stolrygg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rygg(stø) på stol
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
Eksempel
skiene var altfor
stive
;
en bil med
stive
fjærer
;
harde og
stive
støvler
;
stiv
perm, snipp
;
stivt
, strittende hår
;
ha et
stivt
bein
støl
(
2
II)
begynne å bli gammel og
stiv
urørlig
bli
stiv
av skrekk
tykk
fløten ville ikke bli
stiv
ufri
,
tvungen
Eksempel
føre seg
stivt
;
hilse litt
stivt
;
et
stivt
smil
ubøyelig
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
stø
(
3
III
, 1)
,
sikker
Eksempel
(ikke) være
stiv
i engelsk
ublu
,
drøy
Eksempel
holde
stive
priser
hard
,
kraftig
blåse
stivt
;
stiv
kuling
hel og full
sitte i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt (å si)
se stivt på
se vedvarende og intenst på
Artikkelside
steady
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
steddi
Opphav
engelsk
Betydning og bruk
stø
(
3
III
, 1)
,
fast
Eksempel
steady
kurs
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende, stø, fast
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos en
;
stadige
gjentakelser
konstant
(
2
II)
Eksempel
gå i en
stadig
rus
som adverb
:
regelmessig
,
uavbrutt
,
alltid
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
;
stadig
vekk
;
støtt og
stadig
Artikkelside
stabil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘faststående’
;
av
star
‘stå’
Betydning og bruk
stø
(
3
III
, 1)
,
fast
Eksempel
en
stabil
værtype
;
stabil
arbeidskraft
;
stabile
priser
i fysikk
:
Eksempel
stabil
likevekt,
mots
labil
Artikkelside
Nynorskordboka
130
oppslagsord
vere på parti med
Tyding og bruk
ha felles interesser med
;
stø
;
Sjå:
parti
Døme
ho er på parti med dei unge
Artikkelside
parti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
frå
latin
;
samanheng med
part
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
avgrensa område
Døme
eit smalt parti på ein bakketopp
;
eit vakkert parti langs den gamle postvegen
som etterledd i ord som
fjellparti
hakeparti
inngangsparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Døme
musikkstykket har lyriske parti
varemengd
Døme
eit parti billige skjorter
gruppe av personar med sams interesser
eller
gjeremål
Døme
politisk parti
som etterledd i ord som
regjeringsparti
omgang i spel
Døme
eit parti sjakk
gifte
(
2
II)
Døme
gjere eit godt parti
;
ho er eit godt parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
ta parti
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
han vart tvungen til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
vere på parti med
ha felles interesser med
;
stø
ho er på parti med dei unge
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
hylle
2
II
hylla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hylla
;
av
holl
Tyding og bruk
vise beundring
eller
vyrdnad
;
fagne
(4)
,
heidre
Døme
hylle ein på 70-årsdagen
;
hylle vinnaren
om
eldre
forhold
: sverje truskap mot
Døme
hylle kongen
ta imot i huset, vere venleg mot
Døme
ein skulle aldri hylle slike folk
–
sleppe dei inn i huset
halde seg til, stø
Døme
hylle slike meiningar
Artikkelside
ordstø
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
stø
(
3
III)
Tyding og bruk
ordrett
stø i talen
påliteleg
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
moralsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
moral
(1)
Døme
landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger
;
ha moralske skruplar
;
moralsk forfall
;
moralsk opprusting
;
vere moralsk forplikta til noko
som er i samsvar med moralen
eller
allmenne etiske reglar
;
sedeleg
,
reinliva
,
dydig
Døme
ein moralsk livsførsel
som har kampmoral
;
jamfør
moral
(3)
Døme
folket viste ei moralsk haldning
Faste uttrykk
moralsk stønad/støtte
det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
Artikkelside
haldfast
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stø
(
3
III)
,
påliteleg
Døme
ein haldfast person
Artikkelside
haldepunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
faktum, opplysning, tanke
eller liknande
som ein kan stø seg til og byggje på
Døme
ha eit fast haldepunkt i livet
;
han hadde ikkje noko haldepunkt for å kunne hevde dette
Artikkelside
malmen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
malm
(
2
II)
Tyding og bruk
fast, hard i veden
Døme
ei malmen furu
om person: kraftig, stø
Døme
ein malmen kar
malmfull
(2)
Døme
ein malmen klang
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 13
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100