Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1483 treff

Bokmålsordboka 701 oppslagsord

rettshjemmel, rettsheimel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

rettshistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

del av historiefaget med rett og lovgivning som emne
Artikkelside

rettvokst

adjektiv

Betydning og bruk

rett av vekst;
rak i ryggen;
strak, bein
Eksempel
  • stor og rettvokst skog
Artikkelside

rettskyndig

adjektiv

Betydning og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett;
Artikkelside

revir

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som revier

Betydning og bruk

  1. område som et dyr eller en gruppe dyr oppfatter som sitt eget og forsvarer
  2. område som en jeger har oppsyn med eller rett til å jakte på
Artikkelside

rettidig, rett-tidig

adjektiv

Betydning og bruk

som kommer i rett tid
Eksempel
  • rettidig betaling
Artikkelside

rettskraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rett (2

Betydning og bruk

det at en rettsavgjørelse har bindende eller endelig virkning som ikke kan omstøtes av vanlige rettsmidler
Artikkelside

rettløs, rettlaus

adjektiv

Opphav

av rett (2

Betydning og bruk

uten rettigheter;
Eksempel
  • slavene var rettløse
Artikkelside

rettsfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse for hva som er juridisk eller moralsk rett
Eksempel
  • i samsvar med folks rettsfølelse
Artikkelside

gå rett hjem

Betydning og bruk

slå godt an;
Se: rett
Eksempel
  • musikken gikk rett hjem hos publikum
Artikkelside

Nynorskordboka 782 oppslagsord

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • rette seg opp
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar
Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  5. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  6. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  7. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  8. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått
Artikkelside

rettsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som skal vere til stades i eit rettsmøte (i straffesaker og ymse sivile saker), og som skal sjå etter at saksførehavinga er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka
Artikkelside

rettsstridig

adjektiv

Tyding og bruk

i strid med lov og rett;
Artikkelside

rettslærd

adjektiv

Tyding og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett
Døme
  • rettslærde menn
  • brukt som substantiv:
    • dei rettslærde
Artikkelside

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk eigenleg ‘skapt på rette måten’

Tyding og bruk

som følgjer eller legg vinn på å gjere det som er rett;
ærleg, heiderleg, rakrygga, bra
Døme
  • ein rettskaffen mann
Artikkelside

rettside

substantiv hokjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. side som skal vende ut;
    motsett vrangside
  2. positiv side av ei grense
    Døme
    • bu på rettsida av byen
  3. side av planke som vender inn mot mergen i treet
Artikkelside

rettsheimel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

rettholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av rett (3 og holt (1

Tyding og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall, brukt av handverkar til å gjere mur, vegg eller liknande bein eller plan
Artikkelside

retthendt

adjektiv

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 2 av 79