Artikkelside

Nynorskordboka

rettholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein rettholtrettholtenrettholtarrettholtane
inkjekjønneit rettholtrettholtetrettholtrettholta

Opphav

frå lågtysk; av rett (3 og holt (1

Tyding og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall, brukt av handverkar til å gjere mur, vegg eller liknande bein eller plan