Nynorskordboka
rettskaffen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rettskaffen | rettskaffe | rettskafne | rettskafne |
Opphav
etter tysk eigenleg ‘skapt på rette måten’Tyding og bruk
som følgjer eller legg vinn på å gjere det som er rett;
ærleg, heiderleg, rakrygga, bra
Døme
- ein rettskaffen mann