Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
13 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
tvinge
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
norrønt
þvengr
m
‘skoreim’
;
beslektet
med
tvinge
(
2
II)
Betydning og bruk
(snekker)redskap med skruinnretning til å klemme sammen
eller
holde fast arbeidsstykker med
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
tvinge
2
II
tvinga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þvinga
Tyding og bruk
bruke tvang på, påverke med maktmiddel, presse, drive, nøyde
tvinge inn ein bleig
;
tvinge saman greinene
;
tvinge ein til å tilstå
;
tvinge under seg eit land
;
tvinge til seg store føremoner
;
tvinge gjennom eit vedtak
;
tvinge fram ei godkjenning
;
tvinge fram ein smil
;
tvinge maten i seg
;
boka tvingar ein til å tenkje etter
refleksivt
:
tvinge seg gjennom sperringa
;
reforma vil tvinge seg fram
;
tvinge seg til å le
i
perfektum partisipp
(jf
tvungen
):
bli tvinga til å gå av
i
presens partisipp
:
presserande
,
viktig
tvingande grunnar
;
tvingande nødvendig
–
absolutt
Faste uttrykk
tvinge seg
òg: tøyme seg
Artikkelside
tvinge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tveng
og
tvinge
(
2
II)
Tyding og bruk
(snikkar)reiskap (med skruinnretning) til å halde fast
eller
presse saman arbeidsstykke
eller liknande
med
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
nøydd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nøyde
Tyding og bruk
tvinga (av ytre omstende)
Døme
ho er nøydd å gå
Faste uttrykk
vere nøydd til/for
vere eller bli tvinga til
;
måtte
ho er nøydd til å fare heim
;
vi er nøydde for å gjere endringar
;
han blir nøydd for å gøyme seg
;
han blir fint nøydd til å kome heim
;
eg er pukka nøydd til å velje noko
Artikkelside
vere nøydd til/for
Tyding og bruk
vere eller bli tvinga til
;
måtte
;
Sjå:
nøydd
Døme
ho er nøydd til å fare heim
;
vi er nøydde for å gjere endringar
;
han blir nøydd for å gøyme seg
;
han blir fint nøydd til å kome heim
;
eg er pukka nøydd til å velje noko
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
lojalitetskonflikt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
indre konflikt når ein er tvinga til å velje kven eller kva ein ynskjer å vere
lojal
(1)
mot
Døme
barna kom i ein lojalitetskonflikt mellom skulen og heimen
Artikkelside
avsverje
avsverja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
ta avstand frå
;
fornekte noko ved
eid
(
1
I
, 1)
Døme
bli tvinga til å avsverje trua si
Artikkelside
ver så god
Tyding og bruk
Sjå:
god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
Døme
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
Døme
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
Artikkelside
tvangsstode
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stode der ein er tvinga til å velje mellom uynskte utvegar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100