Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
894 treff
Bokmålsordboka
407
oppslagsord
rom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
rum
Betydning og bruk
brennevin framstilt av saft av sukkerrør
Artikkelside
rom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
romanes
‘mann’
Betydning og bruk
folkegruppe som en tror stammer fra det nordlige India
person som hører til
rom
(
2
II
, 1)
Artikkelside
rom
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rúm
Betydning og bruk
volum
,
utstrekning
,
plass
Eksempel
synet hans vant
rom
–
vant terreng, hadde framgang
;
det var ikke
rom
for tvil
;
gi
rom
for noe
;
gi gleden
rom
;
utstrekning i tid og
rom
;
det var et åpent
rom
mellom husene
;
det var
rom
til 45 i bussen
avdeling, atskilt del
Eksempel
laste
rom
;
det var tre
rom
i kista
;
en lommebok med fire
rom
i overført betydning
:
felt
(
2
II)
,
sektor
,
sfære
mediene bør skille mellom det private og det offentlige
rom
værelse
Eksempel
hotell
rom
, kjeller
rom
;
fire
rom
og kjøkken
i
bestemt form
: universet
Eksempel
stjernemylderet ute i
rommet
Artikkelside
rom
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rúmr
Betydning og bruk
rommelig
Eksempel
romme
sko
;
det var
romt
mellom husene
lang
rom
tid
åpen
Eksempel
seile i
rom
sjø
Artikkelside
romme
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha plass til
Eksempel
salen
rommer
mange
inneholde, være fylt av
Eksempel
hodet hans
rommer
mye rart
Artikkelside
fullmaktslov
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lov som gir rom for utfylling gjennom forskrifter
Artikkelside
fullastet
,
full-lasta
,
full-lastet
,
fullasta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lastet slik at alt rom er utnyttet
Eksempel
båten er
fullastet
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fullr
Betydning og bruk
med maksimalt innhold
;
fylt (til randen)
Eksempel
et
fullt
glass med vann
;
ha
fullt
program
;
være
full
av ideer
;
gjestelisten er full
;
ha hendene fulle av kopper og glass
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
oppgi fullt navn
;
være ansatt i full stilling
;
jeg mener det i fullt alvor!
være i sin
fulle
rett
;
stå i
full
blomst
;
ha
full
kontroll på alle detaljene
;
være ved
full
bevissthet
brukt som adverb
stå
fullt
på høyde
;
tro
fullt
og fast på
;
ikke
fullt
så mye
beruset
Eksempel
drikke seg
full
;
av barn og
fulle
folk får en høre sannheten
;
dørgende
full
Faste uttrykk
av full hals
med så mye stemme en har
;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har
;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken
;
maskinen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside
høystål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tettpakket lad av høy
;
jamfør
stål
(
1
I
, 1)
rom for høy (i låve)
;
jamfør
stål
(
1
I
, 2)
Artikkelside
bruttotonn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brutto kubikkinnhold i
tonnasje
(1)
av alt rom som er i bruk på et skip
Artikkelside
Nynorskordboka
487
oppslagsord
rom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
rum
, uvisst opphav
Tyding og bruk
brennevin laga av saft av sukkerrøyr
Artikkelside
rom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
romanes
‘mann’
Tyding og bruk
etnisk gruppe som ein meiner stammar frå det nordlege India
person som høyrer til
rom
(
2
II
, 1)
Artikkelside
rom
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúm
Tyding og bruk
volum, utstrekning, plass (som noko treng
eller
fyller)
;
(tilhalds)stad
Døme
det var rom til 45 i bussen
som etterledd i
husrom
olbogerom
pusterom
tomrom
utstrekning i tre dimensjonar
det var eit ope rom mellom husa
;
utstrekning i tid og rom
;
gje gleda rom
;
gje rom for noko
;
det var ikkje rom for tvil
;
synet hans vann rom
–
vann terreng, hadde framgang
avdeling, skild del (av hus)
Døme
to rom og kjøken
;
ei lommebok med fire rom
som etterledd i
hanskerom
hotellrom
lasterom
venterom
i bunden form
eintal
:
univers
,
lufthav
Døme
stire ut i rommet
som etterledd i
verdsrom
himmelrom
Artikkelside
rom
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúmr
Tyding og bruk
rommeleg
;
vid
(
2
II)
,
brei
Døme
romme sko
;
det var romt mellom husa
;
rom tid
adverb
:
romt hundre
–
(godt og) vel hundre
open
,
fri
(
2
II)
Døme
i rom sjø
om vind: som er lett å segle i
Døme
segle i rom vind
Artikkelside
romme
romma
verb
Vis bøying
Opphav
av
rom
(
3
III)
Tyding og bruk
gje rom til, ha plass til, ta
Døme
salen rommar mange
vere fylt av
;
rømme
(
2
II
, 2)
Døme
hovudet hans rommar mykje rart
Artikkelside
pusterom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rom
(
3
III
, 4)
Tyding og bruk
høve til å
puste ut
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
bruttotonn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brutto kubikkinnhald i
tonnasje
(1)
av alt rom som er i bruk på eit skip
Artikkelside
bryggjarhus
,
bryggarhus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: hus til å
bryggje
(
2
II
, 1)
i
om eldre forhold: hus
eller
rom til klesvask
;
eldhus
Artikkelside
brennar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
2
II)
Tyding og bruk
person (
til dømes
i industrien) som tilverkar noko ved brenning
apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass
eller liknande
som brennstoff
Døme
treflis blir mata inn i brennaren
apparat til å
brenne
(
2
II
, 3)
med
del av lampe, reiskap
eller liknande
der logen kjem fram
Døme
flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 49
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100