Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
25 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
nordvest
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vind fra
nordvest
(
3
III)
Eksempel
nordvesten stod rett på land
Artikkelside
nordvest
2
II
substantiv
intetkjønn
Betydning og bruk
himmelretning
midt mellom nord og vest
Eksempel
en sur vind fra nordvest
Artikkelside
nordvest
3
III
adverb
Betydning og bruk
i eller mot
nordvest
(
2
II)
Eksempel
åssidene nordvest for byen
Artikkelside
heng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at noe henger
;
noe som henger
Eksempel
en buksebak med heng
som etterledd i ord som
forheng
haleheng
påheng
vedheng
utoverhengende bergvegg
;
bratt skråning
Eksempel
klatrerne forserte flere
heng
som etterledd i ord som
brattheng
overheng
svak, jevn vind
;
drag i lufta
Eksempel
et
heng
fra nordvest
det at datamaskin eller annen teknisk innretning har
hengt seg opp
Eksempel
få heng i programvaren
;
trafikklysene fikk heng
Faste uttrykk
få/ha heng på
komme eller være så nær en konkurrent som ligger foran (i et løp eller en turnering), at det er mulig å passere
skiløperen fikk heng på tetgruppen
;
vi har heng på topplagene
Artikkelside
hollandsk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
navnet
Holland
,
tidligere
vanlig navn på
Nederland
;
opprinnelig
navnet
på to provinser nordvest i Nederland
Betydning og bruk
nederlandsk
(
2
II)
Artikkelside
kalmukk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tyrkisk
kalmuk
‘de som er igjen’, av
kalmak
‘være igjen’
Betydning og bruk
person fra et folkeslag av mongolsk opprinnelse som i dag hovedsakelig holder til nordvest for Kaspihavet
tykt, løst vevd bomullsstoff
Artikkelside
nordvestvind
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vind fra nordvest
Eksempel
iskald nordvestvind
Artikkelside
nordnordvest
substantiv
intetkjønn
Betydning og bruk
himmelretning
midt mellom nord og nordvest
Artikkelside
nordvestlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ligger i nordvest
Eksempel
den nordvestlige delen av kommunen
som går eller fører mot nordvest
Eksempel
nordvestlig retning
som kommer fra nordvest
Eksempel
nordvestlig storm
Artikkelside
galisisk
1
I
,
galicisk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
galisisk
(
2
II)
Betydning og bruk
romansk
språk hovedsakelig brukt i Galicia i nordvest-Spania
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
nordvest
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vind frå
nordvest
(
2
II)
Døme
nordvesten kom med regnbyer
Artikkelside
nordvest
2
II
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
himmelretning
midt mellom nord og vest
Døme
det bles frå nordvest
Artikkelside
nordvest
3
III
adverb
Opphav
jamfør
vest
(
3
III)
Tyding og bruk
i
eller
mot
nordvest
(
2
II)
Døme
liene nordvest for bygda
Artikkelside
hollandsk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
namnet
Holland
,
tidlegare
vanleg namn på Nederland
;
opphavleg
namnet
på to provinsar nordvest i Nederland
Tyding og bruk
nederlandsk
(
2
II)
Artikkelside
kalmuk
,
kalmukk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tyrkisk
kalmuk
‘dei som er att’, av
kalmak
‘vere att’
Tyding og bruk
person frå eit folkeslag av mongolsk opphav som i dag i hovudsak held til nordvest for Kaspihavet
tjukt, laust vove bomullsstoff (til frakkar)
Artikkelside
nordvestvind
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vind frå nordvest
Døme
stri nordvestvind
Artikkelside
nordvestleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ligg i nordvest
Døme
den nordvestlege delen av provinsen
som går eller fører mot nordvest
Døme
nordvestleg retning
som kjem frå nordvest
Døme
nordvestleg
storm
Artikkelside
galisisk
1
I
,
galicisk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
galisisk
(
2
II)
Tyding og bruk
romansk
språk hovudsakleg brukt i Galicia i nordvest-Spania
Artikkelside
vestnordvest
1
I
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
himmelretning
midt mellom vest og nordvest
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100