Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
53 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ør 1, øyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eyrr, av aur

Betydning og bruk

tange eller banke av sand eller grus, særlig ved elveos
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

spisse

spissa

verb

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spisse ein blyant;
    • spisse munnen – skyte leppene fram
  2. i uttrykk
    Døme
    • spisse øyre, øyra – om dyr: rette øyra i vêret for å høyre betre; om folk: (byrje å) høyre godt etter
  3. reinse korn for såer

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorlig;
    kvesse seg til
Artikkelside

klaff 1, klaffe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk klappe, med innverknad frå eldre tysk Klaff ‘spalte, opning’

Tyding og bruk

  1. plate eller lok med hengsler;
    Døme
    • slå opp klaffane på bordet;
    • skatollet har ein klaff til å slå ned
  2. Døme
    • skuve klaffen frå
  3. ventil (1) som opnar og stengjer seg
    Døme
    • klaffane på ein klarinett;
    • han har problem med ein klaff i hjartet
  4. brett eller flik på eit klesplagg
    Døme
    • sy ein klaff over lomma;
    • ei lue med klaffar over øyra
Artikkelside

flagre

flagra

verb

Opphav

norrønt flǫgra; samanheng med flagg

Tyding og bruk

røre seg snøgt, lett og bølgjande i lufta;
Døme
  • flagre av garde;
  • håret flagrar i vinden;
  • ei marihøne flagra i graset
  • brukt som adjektiv
    • flagrande hår;
    • eit rosa, flagrande skjørt

Faste uttrykk

  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
Artikkelside

kleise 3

kleisa

verb

Opphav

truleg av kleise (2

Tyding og bruk

klaske, slå (med noko vått)
Døme
  • kleise att døra;
  • kleise egget i golvet;
  • kleise nokon om øyra

Faste uttrykk

  • kleise til
    slå til
Artikkelside

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. gjere varm;
    få temperaturen til å stige;
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • varme opp eit rom;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar;
    • varme opp før ei idrettstevling med jogging og tøying;
    • varme øyra, ryggen på – gje (nokon) lusingar, pryl
  2. gjere varm (6), glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • studentane las for full musikk;
    • verksemda går med full musikk
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (byrje å) høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

øyre-

i samansetning

Opphav

av øyre (2

Tyding og bruk

som gjeld øyra
Artikkelside

syde

syda

verb

Opphav

norrønt sjóða

Tyding og bruk

  1. vere i ein kokande tilstand;
    vere ved å koke;
    Døme
    • det var så heitt at det saud
  2. gje frå seg ein susande eller fresande lyd som når noko koker;
    Døme
    • det syd for øyra;
    • myggen surra og saud
  3. Døme
    • syde mjølk
  4. renne i veg;
    springe snøgt
    Døme
    • ho saud av
Artikkelside

vattdott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • putte vattdottar i øyra
Artikkelside
Side 1 av 6