Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

motmæle

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mæle (2

Tyding og bruk

ytring mot noko;
innvending, motseiing (1)
Døme
  • kome med eit kvast motmæle;
  • ikkje gje seg utan motmæle

Faste uttrykk

  • ta til motmæle
    protestere, opponere

innvende

innvenda

verb

Opphav

etter tysk einwenden

Tyding og bruk

gjere innvendingar;
seie imot;
Døme
  • han hadde mykje å innvende mot planen

ex auditorio

adverb

Opphav

frå latin; jamfør auditorium

Tyding og bruk

frå auditoriet, frå tilhøyrarplassen

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas utan å vere oppnemnd opponent

opponere ex auditorio

Tyding og bruk

opponere ved doktordisputas utan å vere oppnemnd opponent;