Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

Z, z

substantiv hankjønn

Uttale

sett alene, s el. sjeldnere ts i ord

Betydning og bruk

  1. bokstaven z
  2. mat. betegnelse for den tredje ukjente størrelsen i en ligning med tre ukjente;
    mat. i analytisk geometri: tegn for verdier på tredjeaksen, z-aksen, i et romkoordinatsystem

cédille, cedille

substantiv hankjønn

Uttale

sediˊj; sedilˊje

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; opprinnelig diminutiv av gresk zeta ‘z’

Betydning og bruk

diakritisk tegn i form av en liten hake under bokstaven c (ç) for å vise at den skal uttales s (og ikke k) selv om den står foran a, o eller u
Eksempel
  • c-en i ‘provençalsk’ skal skrives med cédille

apostrof

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˊf

Opphav

av gresk apostrophpos ‘vende bort’, fordi aksenttegnet vender bort

Betydning og bruk

i ortografi: tegnet ‘, som markerer genitiv i ord som ender på -s, -x eller -z, eller markerer at én eller flere bokstaver er sløyfet;
for eksempel i Vesaas’ bøker, sommer’n, ha’kke

Nynorskordboka 4 oppslagsord

z 1, Z

substantiv hankjønn

Uttale

sett

Tyding og bruk

bokstavteiknet z (uttala s el. sjeldnare ts i ord)
Døme
  • stor Z;
  • liten z

z 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i matematikk
  1. i likning: nemning på den tredje ukjende storleiken
  2. i analytisk geometri: teikn for verdi på tredje aksen, z-aksen, i eit romkoordinatsystem

cédille, cedille

substantiv hankjønn

Uttale

sediˊj; sedilˊje

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; opphavleg diminutiv av gresk zeta ‘z’

Tyding og bruk

diakritisk teikn i form av ein liten hake under bokstaven c (ç) som viser at han skal uttalast som s (og ikkje k) også når han står føre a, o og u
Døme
  • c-en i ‘provençalsk’ skal skrivast med cédille

apostrof

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˊf

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort’, fordi aksentteiknet vender bort

Tyding og bruk

i ortografi: teiknet ‘, som markerer genitiv i ord som endar på -s, -x eller -z, eller markerer at éin eller fleire bokstavar er sløyfa ved samandraging;
til dømes i Vesaas’ bøker, har’kje