Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

væske 2

verb

Opphav

av væske (1

Betydning og bruk

  1. skille ut væske (1
    Eksempel
    • såret væsker
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • væske seg

væske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt væzka; av våt

Betydning og bruk

stoff som er i flytende tilstand, væte (1
Eksempel
  • vann er en væske;
  • en væske former seg etter kontaktflaten;
  • få i seg litt væske etter sykkelturen

filter

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk filtre, opprinnelig germansk; beslektet med filt

Betydning og bruk

  1. porøst stoff som skal holde tilbake partikler fra væsker eller gasser
    Eksempel
    • sigarett med filter
  2. plate eller lignende som slipper gjennom bare visse farger
  3. programvare som stopper uønsket innhold
    Eksempel
    • et filter mot barnepornografi
  4. i overført betydning: demper, vern
    Eksempel
    • uttale seg om noe uten filter

-ol 2

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oleum ‘olje’

Betydning og bruk

etterledd brukt til å lage betegnelser for oljelignende væsker;
i ord som kreosol

lettflytende

adjektiv

Betydning og bruk

som renner lett;
med liten viskositet
Eksempel
  • lettflytende væsker

fluidum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin fluere ‘flyte’

Betydning og bruk

  1. i kjemi: eldre betegnelse for væsker og gasser

emulsjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør emulgere

Betydning og bruk

blanding av to væsker der den ene er fordelt som fine dråper eller partikler i den andre
Eksempel
  • en emulsjon av fett og vann

hydromekanikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lære om krefter og bevegelser i væsker;

hydrostatikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lære om væsker i ro;
til forskjell fra hydrodynamikk

heureka

interjeksjon

Opphav

fra gresk ‘jeg har funnet det’, av heuriskein ‘finne’, som Arkimedes skal ha ropt da han oppdaget loven om legemers oppdrift i væsker

Betydning og bruk

utrop når en har løst et vanskelig problem

Nynorskordboka 25 oppslagsord

væske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt væzka; av våt

Tyding og bruk

stoff som er i flytande tilstand;
Døme
  • vatn er ei væske;
  • få i seg litt væske etter den lange marsjen

-ol 2

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oleum ‘olje’

Tyding og bruk

etterledd brukt til å lage nemningar for oljeliknande væsker;
i ord som kreosol

lettflytande

adjektiv

Tyding og bruk

som renn lett;
med liten viskositet
Døme
  • lettflytande væsker

kaldslått

adjektiv

Tyding og bruk

så vidt lunken;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ei kaldslått væske;
    • fleire kaldslåtte væsker
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • væska er kaldslått;
    • væskene er kaldslått

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje full gass
  5. Døme
    • trø inn gassen

emulsjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør emulgere

Tyding og bruk

blanding av to væsker der den eine er fordelt som fine dråper eller partiklar i den andre
Døme
  • ein emulsjon av olje og vatn

hydrostatikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lære om væsker i ro;
til skilnad frå hydrodynamikk

hydromekanikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lære om krefter og rørsler i væsker;

hydrodynamikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lære om rørsle i væsker;
til skilnad frå hydrostatikk

anker 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk eller nederlandsk; frå mellomalderlatin anc(h)eria ‘lite kar’

Tyding og bruk

  1. gammalt rommål for væsker som i Noreg svarte til 40 pottar, det vil seie 38,6 liter;
    jamfør pott (2)
    Døme
    • eit anker vin
  2. tønneliknande (tre)kjerald som tek eitt anker (2, 1);