Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vagn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vagnhvalr, vǫgn femininum, av vega ‘drepe’

Betydning og bruk

vogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vagn

Betydning og bruk

  1. kjøretøy, transportredskap med overstell som må hvile på minst én aksling med hjul på hver side
    Eksempel
    • faren ville ikke låne bort vognabilen;
    • hest og vogn;
    • barnevogn, jernbanevogn
  2. Eksempel
    • fire vogner sand
  3. maskindel som beveger seg fram og tilbake
    Eksempel
    • vogna på en skrivemaskin

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som, være) til overs
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vagn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vagnhvalr, vagna, vǫgn f av vega ‘drepe’

Tyding og bruk

vogn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagn m; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

  1. køyretøy, transportreiskap med overstell som må kvile på minst éin aksling med hjul på kvar side
    Døme
    • barnevogn;
    • handvogn;
    • jernbanevogn;
    • hest og vogn;
    • faren ville ikkje låne bort vognabilen;
    • ho kjende seg som femte hjul på vognatil overs
  2. vognlass
    Døme
    • fire vogner sand
  3. maskindel som går att og fram
    Døme
    • vogna på ein skrivemaskin