Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vagn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vagnhvalr, vǫgn femininum, av vega ‘drepe’

Betydning og bruk

vogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vagn

Betydning og bruk

  1. kjøretøy, transportredskap med overstell som må hvile på minst én aksling med hjul på hver side
    Eksempel
    • faren ville ikke låne bort vognabilen;
    • hest og vogn;
    • barnevogn, jernbanevogn
  2. Eksempel
    • fire vogner sand
  3. maskindel som beveger seg fram og tilbake
    Eksempel
    • vogna på en skrivemaskin

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som, være) til overs
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon