Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

adjektiv

evig, uforgjengelig, som ikke kan forsvinne eller glemmes

adjektiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

trolig fra gammellavtysk, eller gammelfrisisk; trolig beslektet med norrønt sál ‘sjel’

åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville, menneskets indre, sinn, hug
Eksempel
- være syk både på kropp og sjel;
- få ro i sjelen;
- han bad i sin sjel om at det måtte gå godt;
- en stemme i sjelens dyp;
- gå inn for noe med liv og sjel;
- legge hele sin sjel i noe
den åndelige delen av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
Eksempel
- be for sin sjels frelse;
- sverge ved sin sjels salighet;
- selge sin sjel
- brukt som forsikring:
  det har du, min sjel, rett i
drivende kraft
Eksempel
- være sjelen i et foretakende;
- diktene hans mangler sjel – åndfullhet, indre liv
menneske, individ

substantiv hankjønn

aˋbråd; aˋbråt

av gresk abrotos ‘udødelig, guddommelig’

plante med sterk krydderlukt av slekta malurt;

Artemisia abrotanum