Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

statsminister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjef for ei regjering
Artikkelside

primus inter pares

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

den første mellom jamlikar
Døme
  • som statsminister var han primus inter paris
Artikkelside

premierminister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om utanlandske forhold: førsteminister, statsminister
Artikkelside

kunngjere

kunngjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunngera; jamfør tysk kundmachen

Tyding og bruk

gjere kjent;
Døme
  • ho kunngjorde at ho ville trekkje seg som statsminister
Artikkelside

førsteminister, fyrsteminister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om utanlandske forhold: statsminister, premierminister
Artikkelside

ministerpresident

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om utanlandske forhold (og Noreg 1942–45): statsminister
Artikkelside

rikskanslar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i Tyskland frå 1871 til 1934: statsminister, regjeringssjef
  2. i Hitler-tida: diktator som var både regjeringssjef og president
Artikkelside

regjeringssjef

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

regjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å regjere;
    (stats)styre
    Døme
    • ta over regjeringa
  2. utval av personar som har den høgaste utøvande makta i eit land;
    Døme
    • regjeringa Gerhardsen – med Gerhardsen som statsminister;
    • skipe regjering;
    • felle ei regjering
Artikkelside

avtroppande

adjektiv

Opphav

jamfør troppe

Tyding og bruk

som går av;
som sluttar i tenesta;
motsett påtroppande
Døme
  • avtroppande vakt;
  • avtroppande statsminister
Artikkelside