Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

slukøret, slukkøra, slukkøret, slukøra

adjektiv

Opphav

etter tysk egentlig ‘som har nedhengende ører’

Betydning og bruk

Eksempel
  • trekke seg slukøret tilbake