Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

skuffelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det at håp eller forventning ikke blir oppfylt
    Eksempel
    • være utsatt for skuffelser og motgang
  2. noe som skuffer en
    Eksempel
    • filmen var en stor skuffelse

frustrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin frustratio ‘skuffelse’, av frustra ‘forgjeves’

Betydning og bruk

følelse av å komme til kort, særlig fordi en ikke får tilfredsstilt et behov;
skuffelse, oppgitthet

forsmedelig

adjektiv

Opphav

beslektet med forsmedelse og forsmå; av foreldet forsmede

Betydning og bruk

  1. nedverdigende, skjendig, skammelig
    Eksempel
    • havne i en forsmedelig situasjon;
    • forsmedelig undertrykking
  2. Eksempel
    • et forsmedelig nederlag;
    • en forsmedelig skuffelse

enorm

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; av latin ex- ‘utenfor’ og norma ‘regel’

Betydning og bruk

ualminnelig stor;
Eksempel
  • enorme summer;
  • enorme mengder gass;
  • en enorm skuffelse;
  • enorme ødeleggelser
  • brukt som adverb
    • øke enormt;
    • være enormt takknemlig;
    • hun ble enormt populær

biklang

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

tillegg i betydning;
Eksempel
  • en ironisk biklang;
  • stemmen hadde en biklang av skuffelse

beklagelse

substantiv hankjønn

Uttale

beklaˊgelse

Opphav

av beklage

Betydning og bruk

  1. det å be om unnskyldning
    Eksempel
    • en offentlig beklagelse;
    • kreve en beklagelse;
    • gi en uforbeholden beklagelse
  2. det å uttrykke misnøye;
    Eksempel
    • et brev fullt av beklagelser
  3. det å uttrykke skuffelse eller sorg;
    Eksempel
    • det er med beklagelse vi konstaterer at …;
    • uttrykke sin beklagelse over noe

au 3

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt aufi

Betydning og bruk

  1. i utrop, som uttrykk for fysisk smerte
    Eksempel
    • au, du tråkker på meg!
  2. brukt i uttrykk for uventet skuffelse, lei overraskelse
    Eksempel
    • au da, var det så mange feil?