Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

rynke 2

rynka

verb

Opphav

samanheng med rukke (2

Tyding og bruk

lage rynker, rukke (2
Døme
  • rynke augebryna;
  • rynke livet på eit skjørt

rynke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av rynke (2

Tyding og bruk

korrugere

korrugera

verb

Opphav

frå latin ‘rynke, falde’

Tyding og bruk

lage bølgjeform på;
  • brukt som adjektiv
    • korrugert plate

for 1, fòr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt for

Tyding og bruk

  1. pløgd eller graven renne i åker
    Døme
    • lage forer i åkeren
  2. lang og smal grop;
    djup rukke
    Døme
    • djupe forer i marka
  3. fordjuping, linje i andletet;
    Døme
    • ha djupe forer under auga

rykke 2, rykkje 2

rykka, rykkja

verb

Opphav

jamfør norrønt hrøkkva ‘få rukker’

Tyding og bruk

lage rukker, snøre saman, rukke (2, rynke (2
Døme
  • rykkje på nasen;
  • rykkje i hop, saman

rukke 2

rukka

verb

Opphav

av rukke (1

Tyding og bruk

skrukke, lage rukker;
Døme
  • rukke skallen

Faste uttrykk

  • rukke på nasen av
    vise misnøye med (noko)

rukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrukka

Tyding og bruk

liten brett, fald
Døme
  • ha rukker i andletet;
  • slå rukker på skallen;
  • få rukke på skjørtet