Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

russer

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som russ (1

Betydning og bruk

  1. person fra Russland
  2. (tidligere ofte om) person fra Sovjetunionen; jamfør sovjetrusser, sovjetborger og sovjeter

russ 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra slavisk eller uvisst opphav, kanskje opphavlig et navn på svensker

Betydning og bruk

kollektivt: russere, det russiske folket

pomor

substantiv hankjønn

Opphav

av russisk pomorets ‘kystboer’

Betydning og bruk

om eldre forhold: russer som drev pomorhandel

sovjetrusser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

russer fra det tidligere Sovjetunionen

røysert

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra tysk Reusse ‘russer’

Betydning og bruk

langskaftet (gummi)støvel

russifisere

verb

Opphav

nydanning av russer og latin facere ‘gjøre’; jamfør russer

Betydning og bruk

gjøre russisk, påvirke i russisk retning