Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ruin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av ruere ‘falle i grus’

Tyding og bruk

  1. (rest av) nedfalle byggverk
    Døme
    • ruinane av ei steinkyrkje;
    • byen låg i ruin
  2. Døme
    • økonomisk ruin

hanrei

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hanerei, hanreyge ‘kastrert hane med avskorne sporar festa i kammen’, av rein; jamfør nederlandsk ruin ‘kastrert hest’

Tyding og bruk

ektemann som kona har vore utru mot

øydelegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øydeleggje eller bli øydelagd;
Døme
  • øydelegging av skogen;
  • byen vart dømd til øydelegging;
  • øydeleggingane var store etter bombeåtaket