Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

rim 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt hrím

Betydning og bruk

lag av små iskrystaller
Eksempel
  • marka var dekket av rim

rim 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rím; fra fransk

Betydning og bruk

  1. vers, strofe med enderim
    Eksempel
    • regler og rim
  2. lydlig overensstemmelse mellom to eller flere ord
    Eksempel
    • enderim, bokstavrim
  3. Eksempel
    • jeg finner ikke noe rim på ‘ansikt’

rime 1

verb

Betydning og bruk

danne seg rim (1
Eksempel
  • det har rimet i natt

rime 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være flink til å rime;
    • ‘vin’ rimer på ‘svin’
  2. stemme overens, passe
    Eksempel
    • dette rimer ikke med tidligere utsagn

prosatekst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(litterær) tekst som er skrevet på et alminnelig språk uten rim, vers eller fast rytme

prosa

substantiv hankjønn

Opphav

av latin prosa (oratio) ‘likefram (tale)'

Betydning og bruk

  1. språkbruk som ikke er bundet av rim- og rytmeregler;
    ubunden stil;
    motsatt vers og poesi (1)
    Eksempel
    • skrive god prosa;
    • fortellingen er skrevet på lett og ledig prosa
  2. hverdagens ensformige slit og strev;
    grå hverdag;
    Eksempel
    • livets prosa

prosastykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

litterært stykke (1, 7) som er skrevet på et alminnelig språk uten rim, vers eller fast rytme

isskrape

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lite redskap til å fjerne rim og is fra bilruter

kryssrim

substantiv intetkjønn

Opphav

av kryss (1

Betydning og bruk

rim (2, 2) mellom første og tredje, andre og fjerde verselinjen i en strofe

hele 3

verb

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Betydning og bruk

fryse til rim;
Eksempel
  • det heler på bakken

Nynorskordboka 49 oppslagsord

rim 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rim

Tyding og bruk

lang og smal fjøl;
Døme
  • rimmane ligg på flatstokkane over meiane på kvar side av sleden;
  • setje rimmar for vindauget;
  • rimmar i grinda

rim 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrím

Tyding og bruk

lag av små iskrystallar;
Døme
  • skodderim;
  • marka, bilvindauget var dekt av rim

rim 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rím; frå fransk

Tyding og bruk

  1. vers, strofe med enderim
    Døme
    • barnerim;
    • rim og regler
  2. lydleg samsvar mellom to eller fleire ord
    Døme
    • bokstavrim;
    • enderim;
    • halvrim;
    • heilrim;
    • innrim;
    • kryssrim;
    • diktet går på rim
  3. Døme
    • finne eit rim på «våren»
  4. Døme
    • det er ikkje rim i det du seier

rime 2

rima

verb

Opphav

av rim (2

Tyding og bruk

leggje seg rim (2
Døme
  • det har rima i natt

rime 3

rima

verb

Opphav

av rim (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere flink til å rime
    • ha ein viss lydleg likskap
      • «vin» rimar på «svin»
  2. gå i hop, høve
    Døme
    • dette rimar ikkje med det ho sa før

prosa

substantiv hankjønn

Opphav

av latin prosa (oratio) ‘endefram (tale)'

Tyding og bruk

  1. språkbruk som ikkje er bunden av rim- og rytmereglar;
    ubunden stil;
    motsett vers og poesi
    Døme
    • lett og ledig prosa
  2. i overført tyding: slitsamt og einsformig liv;
    grå kvardag;

prosadikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dikt utan rim og fast rytme

isskrape

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liten reiskap til å fjerne rim og is frå bilruter

ordspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

setning, ofte i rytmisk form og med (bokstav)rim, som gjev att livsrøynsle, uttrykkjer ein moralregel eller liknande;

kryssrim

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kryss (1

Tyding og bruk

rim (3, 2) mellom første og tredje, andre og fjerde verselinja i ei strofe