Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

resonnere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av ratio ‘fornuft’

Betydning og bruk

tenke over, overveie

Eksempel

resonnere seg fram til noe

brukt som adjektiv:
- en resonnerende og nyansert retorikk

intellekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin intellectus, av intelligere ‘forstå’

Betydning og bruk

forstand og fornuft

Eksempel

et lysende intellekt;
artiklene hennes er preget av et skarpt resonnerende intellekt