Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

resitere

verb

Opphav

fra latin ‘forelese, foredra’

Betydning og bruk

lese opp, si fram, deklamere

resitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; se resitere

Betydning og bruk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

resitere

resitera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

lese opp, seie fram, deklamere (lengre dikt), ofte med tonefølgje

resitering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å resitere

resitativ

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk av resitere

Tyding og bruk

særleg i parti av opera eller oratorium: syngjemåte som etterliknar den naturlege rytmen og melodien i talemålet;
talesong

resitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; sjå resitere

Tyding og bruk

opplesing, deklamering;
resitering (til musikk)
Døme
  • orgelresitasjon