Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

protestantisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, høyrer til eller særmerkjer protestantismen eller protestantane

protestant

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med protestere

Tyding og bruk

  1. person som høyrer til eit protestantisk kyrkjesamfunn
  2. person som (stendig) protesterer mot noko

messe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt messa, av mellomalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, truleg av sluttorda i den katolske messa: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlinga) er send bort’

Tyding og bruk

  1. gudsteneste med nattverd
    Døme
    • gå til messe
  2. (vekselsong mellom prest og kyrkjelyd i) protestantisk gudsteneste
  3. musikkverk med grunnlag i den faste teksta i messe (1, 1)

prestekrage

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvit pipekrage (1) som høyrde til embetsdrakt til ein protestantisk prest
  2. plante i korgplantefamilien med smale, tannete blad og kvite blomsterblad rundt ein gul midt;
    Leucanthemum vulgare

liberal teologi

Tyding og bruk

protestantisk teologisk retning på 1800- og 1900-talet som stilte seg kritisk til kyrkjelæra og ville gjere kristendomen akseptabel for moderne menneske;
Sjå: liberal

liberal

adjektiv

Opphav

frå latin , av liber ‘fri’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei liberal lov;
    • dei har eit liberalt syn på alkoholservering
  2. som er tilhengjar av politisk eller økonomisk liberalisme (2)
    Døme
    • eit liberalt demokrati;
    • eit liberalt parti

Faste uttrykk

  • liberal teologi
    protestantisk teologisk retning på 1800- og 1900-talet som stilte seg kritisk til kyrkjelæra og ville gjere kristendomen akseptabel for moderne menneske

nonkonformist

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. person med oppfatningar som vik av frå det som er gjengs, til dømes i politikk og religion
  2. i Storbritannia: protestantisk dissident

luthersk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Martin Luther og lutherdomen;
Døme
  • luthersk teologi;
  • den lutherske læra

metodisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør metodist

Tyding og bruk

protestantisk kyrkjelære som har opphav i den anglikanske kyrkja, og som legg vekt på tru, nåde og omvending

kvekar

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk quaker, av quake ‘skjelve (for Gud)'

Tyding og bruk

medlem av eit protestantisk kyrkjesamfunn som avviser alle ytre autoritetar, seremoniar og sakrament, stifta i England i 1649
Døme
  • kvekarane stør seg til Bibelen og det indre lyset