profet
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynnar, sannseiar’Tyding og bruk
- person som står fram som sendebod for ein guddomleg makt
- talsperson for nye idear
Døme
- vere profet for ein ny livsstil
- person som kan spå om komande ting;
- som etterledd i ord som
- domedagsprofet
Faste uttrykk
- falsk profetperson som villeier andre medvite
- ingen blir profet i sitt eige landdet er vanskeleg å få heider på heimstaden eller i sin eigen krins