Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

opera

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk , av opera per musica ‘musikkverk’; jamfør opus

Tyding og bruk

  1. teaterstykke der ein syng replikkane (til orkestermusikk);
    jamfør operette og syngjespel
    Døme
    • operaen Orfeo av Monteverdi
  2. institusjon som set opp og framfører operaer
    Døme
    • vere tilsett ved operaen
  3. teaterbygning der ein set opp operaer
    Døme
    • gå i operaen

losje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk loge, opphavleg germansk; jamfør tysk Laube ‘lauvhytte, svalgang’

Tyding og bruk

  1. fråskilt rom med få sitjeplassar i teater, opera og liknande
  2. avdeling i ein frimurar- eller fråhaldsorden
    Døme
    • stå i losjen;
    • skipe ein losje
  3. forsamlingslokale for ein losje (2)

ouverture

substantiv hankjønn

Uttale

overtyˋre

Opphav

frå fransk , av ouvert ‘open’

Tyding og bruk

  1. førespel til ein opera eller eit anna scenisk musikkverk;
    til skilnad frå finale (2)
    Døme
    • ouverturen til Aida
  2. konsertstykke med form som ein ouverture (1)
    Døme
    • Hebridane av Mendelssohn Bartholdy er ein ouverture
  3. Døme
    • eit tilfeldig møte vart ouverturen til eit godt samarbeid

orkestergrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedsenka plass framfor scena der orkesteret sit til dømes på eit teater eller i ein opera

operaframsyning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

framsyning av ein opera (1) for publikum

operette

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk , diminutiv av opera, opphavleg ‘liten opera’

Tyding og bruk

musikalsk lystspel med både talte og sungne replikkar

libretto

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk , diminutiv av libro ‘bok’

Tyding og bruk

tekst til opera eller operette

mellomaktsmusikk

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomakt

Tyding og bruk

musikk som fyller ein pause, til dømes mellom aktene i ein opera eller eit skodespel

korist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. medlem av kor (1, 1) i kyrkje, teater, opera eller liknande
  2. person som korar for ein vokalist

helterolle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rolle (1, 1) i film, teater eller opera som framstiller ein helt (2)
Døme
  • spele både helteroller og skurkeroller