Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt hnútr ‘kul, knute’

avrundet, høy fjelltopp;

substantiv hankjønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt gnipa ‘nut som heller framover’; trolig beslektet med norrønt hnípa ‘henge med hodet’

framlutende fjelltopp eller berghammer med bratt framside

substantiv hankjønn

norrønt hnútr ‘kul, knute’

avrunda, høg fjelltopp;

substantiv hankjønn

substantiv hokjønn

norrønt gnipa ‘nut som hallar fram’; truleg samanheng med norrønt hnípa ‘henge med hovudet’

framlutande fjelltopp eller berghamar med bratt framside

substantiv hankjønn

topp på fjell;