Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

norm

substantiv hankjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Betydning og bruk

anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk
Eksempel
- etiske normer;
- normer for høflig opptreden;
- følge normen;
- bryte normen;
- sette opp en norm for skriftspråket
det normale
Eksempel
- tjene det som er normen i yrket
i boktrykking: forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark

høytysk 2, høgtysk 2

adjektiv

Opphav

opprinnelig om dialektene i de høyereliggende delene av Tyskland

Betydning og bruk

som hører til høytysk (1, 1)
Eksempel
- den høytyske normen
som hører til høytysk (1, 2)
Eksempel
- høytyske dialekter

riksspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språkform som er anerkjent av samfunnet som normen for språket i et land;

til forskjell fra dialekt

avvikende

adjektiv

Betydning og bruk

som avviker;

Eksempel

ha avvikende meninger;
avvikende fra normen

Nynorskordboka 0 oppslagsord