Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

nikke

nikka

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘bevege opp og ned’; samanheng med neie (1

Tyding og bruk

  1. bøye hovudet raskt og lett, særleg som teikn på samtykke eller oppmuntring eller som helsing
    Døme
    • nikke stadfestande;
    • ho berre nikkar til svar;
    • nikke goddag;
    • vere så trøytt at ein sit og nikkar;
    • strået nikka i vinden
  2. i fotball: spele ballen med hovudet;
    Døme
    • nikke ballen i mål

nikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nikke

Tyding og bruk

det å nikke (1)
Døme
  • gje nokon eit lite nikk

Faste uttrykk

  • vere på nikk med
    kjenne nokon reint overflatisk så ein berre helsar med det same ein går forbi

motstrevande

adjektiv

Tyding og bruk

som syner uvilje eller manglande lyst;
nølande, motvillig
Døme
  • ho fekk den motstrevande ektemannen med seg
  • brukt som adverb
    • han gjekk motstrevande med på planen;
    • ho nikka motstrevande