Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

multiplikaˊtor, i flertall multiplikaˊtorer; multiplikatoˊrer

fra latin ‘mangfoldiggjører’

tall som en multipliserer med

substantiv hankjønn

fra latin; jamfør multiplisere

tall som skal multipliseres med et annet;

substantiv hankjønn

multiplikaˊtor, i fleirtal multiplikaˊtorar; multiplikatoˊrar

frå latin ‘mangfaldiggjerar’

tal som ein multipliserer med

substantiv hankjønn

frå latin; jamfør multiplisere

tal som skal multipliserast med eit anna;