Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 139 oppslagsord

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen
Artikkelside

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    • halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko
Artikkelside

more 2

mora

verb

Opphav

av engelsk moor

Tyding og bruk

fortøye båt i moring
Artikkelside

ramnemor

substantiv hokjønn

Opphav

etter den trua at ramnen kastar ungane sine ut av reiret

Tyding og bruk

ukjærleg, dårleg mor
Artikkelside

mutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør fatter

Tyding og bruk

Døme
  • mutter, kan eg låne jakka di?
  • mutteren er ingeniør
Artikkelside

metronym

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, av meter ‘mor’ og onyma ‘namn’

Tyding og bruk

namn som er danna av førenamnet til mora og ordet for son eller dotter, som i Ivar Elison og Klara Åstedotter;
motsett patronym
Artikkelside

moder

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir, same opphav som latin mater; jamfør mor

Tyding og bruk

mor;
Døme
  • Guds moder

Faste uttrykk

  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
Artikkelside

oldemor

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘bestemor’

Tyding og bruk

mor til bestefar eller bestemor

Faste uttrykk

  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
Artikkelside

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’

Tyding og bruk

  1. bror eller svoger til far eller mor;
    farbror, morbror
    Døme
    • mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
    • onkel Pål er gift med farsystera mi
  2. (eldre) mannleg slektning;
    mann som underheld eller leier leik med barn
    Døme
    • ein populær onkel i barnetimen
  3. brukt som nemning for politi
    Døme
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel
Artikkelside

moster

substantiv hokjønn

Opphav

samandregen form av morsyster

Tyding og bruk

tante på morssida;
syster til mor;
til skilnad frå faster
Artikkelside
Side 1 av 14