Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

mobilitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør mobil (2

Tyding og bruk

det å vere mobil (2;
evne til å flytte seg;
Døme
  • trene opp mobiliteten etter skaden;
  • sosial mobilitet

ingeniørvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av ein hær som har ansvar for mobilitet og vern mot kjemiske, biologiske og kjernefysiske stridsmiddel

førleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fǿrleikr, -leiki

Tyding og bruk

det å vere før (1, 1), til dømes når det gjeld fysisk mobilitet, syn eller høyrsel
Døme
  • leggje til rette for personar med nedsett førleik;
  • han trente opp førleiken