Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

pogrom

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk ‘øydelegging’

Tyding og bruk

organisert valdeleg åtak på ein etnisk eller religiøs minoritet, særleg brukt om jødeforfølging;

majoritet

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin maioritatis, genitiv av maioritas

Tyding og bruk

dei fleste;
fleirtal, storpart;
motsett minoritet
Døme
  • vere i majoritet i ei forsamling;
  • få majoritet ved ei røysting

minoritetsgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe som består av ein minoritet (2)

nasjonal minoritet

Tyding og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Sjå: minoritet
Døme
  • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

minoritetsspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som blir brukt av ein minoritet (2) i eit land;

kulturell appropriasjon

Tyding og bruk

det å ta noko frå ein kultur og setje det inn i ein anna;
oftast brukt når personar som tilhøyrer ein kulturell majoritet, tek i bruk element frå ein kulturell minoritet;

mindretal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

minste delen av ei samling eller gruppe;
mengd mindre enn halvparten;
Døme
  • høyre til mindretalet i ei røysting;
  • det svensktalande mindretalet i Finland

Faste uttrykk

  • i mindretal
    ha fleirtalet mot seg

undermengd, undermengde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dette gjeld berre ei undermengd i folket

appropriasjon

substantiv hankjønn

Uttale

apropriasjoˊn

Opphav

frå latin; av appropriere

Tyding og bruk

det å gjere noko som tilhøyrer andre, til sitt eige;
Døme
  • forfattarens appropriasjon av ei historie frå røynda

Faste uttrykk

  • kulturell appropriasjon
    det å ta noko frå ein kultur og setje det inn i ein anna;
    oftast brukt når personar som tilhøyrer ein kulturell majoritet, tek i bruk element frå ein kulturell minoritet