Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

mental

adjektiv

Opphav

av latin mens ‘sjel’

Tyding og bruk

  1. som gjeld sjelelivet;
    åndeleg, psykisk
    • mental helse;
    • den mentale tilstanden i folket
  2. brukt som adverb
    • vere mentalt førebudd på noko

mentalitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør mental

Tyding og bruk

sjeleleg innstilling;
sinnelag, tankegang
Døme
  • skattesnyting vitnar om ein usosial mentalitet

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen

modus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘mål, måte’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: verbalkategori som uttrykkjer kva talaren meiner om det som blir sagt, om det skal tolkast som ein påstand, eit ynske eller eit påbod
    Døme
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektroniske apparat: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Døme
    • eg må vere i rett modus før kampen tek til

massesuggesjon

substantiv hankjønn

Opphav

av masse

Tyding og bruk

mental påverknad som delvis lammar den individuelle vurderingsevna hos ei større menneskemengd

observand

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør observere

Tyding og bruk

person som er under (mental) observasjon (1)

kollaps

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av collabi ‘bryte saman’

Tyding og bruk

  1. fysisk eller psykisk samanbrot
    Døme
    • ein mental kollaps;
    • byggje seg opp etter kollapsen
  2. oppløysing av eller fullt samanbrot i eit system
    Døme
    • økonomisk kollaps;
    • ein kollaps i bustadmarknaden

danne 1

danna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av dan

Tyding og bruk

  1. få noko til å oppstå;
    Døme
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • vi treng å danne meir teori
  2. gje noko bestemd form eller utsjånad;
    Døme
    • dei danna ei rekkje;
    • solstrålane dannar ei vifte
  3. Døme
    • danne eit nytt politisk parti;
    • danne aksjeselskap;
    • dei danna ei ny foreining
  4. Døme
    • danne grunnlag for vurderinga;
    • tilfella dannar eit mønster;
    • danne baktropp;
    • dette danna utgangspunktet for diskusjonen

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til utan tydeleg eller opplagd påverknad frå nokon;
      oppstå
      • det danna seg kø framfor inngangen;
      • det dannar seg is på vatnet;
      • det kjem til å danne seg skorpe på såret
    • få ei viss mental førestilling eller oppfatning (2)
      • danne seg eit bilete av situasjonen;
      • prøve å danne seg ei meining om noko;
      • komiteen danna seg eit positivt inntrykk av kandidatane

balsam for sjela

Tyding og bruk

noko som gjev mental lindring og trøyst;
Sjå: balsam
Døme
  • frisk luft er balsam for sjela

danne seg

Tyding og bruk

Sjå: danne
  1. bli til utan tydeleg eller opplagd påverknad frå nokon;
    Døme
    • det danna seg kø framfor inngangen;
    • det dannar seg is på vatnet;
    • det kjem til å danne seg skorpe på såret
  2. få ei viss mental førestilling eller oppfatning (2)
    Døme
    • danne seg eit bilete av situasjonen;
    • prøve å danne seg ei meining om noko;
    • komiteen danna seg eit positivt inntrykk av kandidatane