Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

meander

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; etter navnet på elva Maiandros, nå Büyük Menderes, i Tyrkia

Betydning og bruk

  1. hver av en serie svinger i en elv som bukter seg fra side til side over en slette
  2. bord (1, 2) av rettvinklede bånd eller linjer

a la grecque, à la grecque

adverb

Uttale

alagrekˊk

Opphav

fra fransk ‘på gresk måte’

Betydning og bruk

om gresk ornament: med border av rettvinklede bånd;
jamfør meander (2)