Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Betydning og bruk

  1. gren av filosofien som studerer prinsippene for følgeriktig tenkning
    Eksempel
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • det er en brist i logikken;
    • hvor er logikken?
  3. regelbundet sammenheng
    Eksempel
    • naturens indre logikk

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligger nær matematikken og som undersøker en argumentasjons gyldighet med utgangspunkt i den rent formale forbindelsen mellom leddene i argumentasjonen, for eksempel mellom premisser og konklusjon

premiss

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin pre- og mittere ‘sende’; jamfør pre-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • på falske premisser;
    • legge premisser for utredningen;
    • alt skjer på hans premisser
  2. i logikk: grunnlag for en slutning
  3. i jus: begrunnelse for en rettsavgjørelse

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; fra gresk eironeia ‘forstillelse’

Betydning og bruk

det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom
Eksempel
  • forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt ironi

Faste uttrykk

  • skjebnens ironi
    uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss

motsigelsesprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggende logisk tanke om at en påstand og dens negasjon ikke kan være sanne samtidig;

negasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør negere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • påstandens negasjon
  2. Eksempel
    • ‘ikke’ og ‘aldri’ er negasjoner

negere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘nekte’; jamfør negasjon

Betydning og bruk

i logikk og grammatikk: nekte (3), benekte
  • brukt som adjektiv:
    • en negert setning

boolsk

adjektiv

Opphav

etter navnet til den engelske matematikeren G. Boole, 1815–1864

Betydning og bruk

i matematikk og logikk: som har to mulige verdier for variabler, kalt ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tar i bruk logiske operatorer

logisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør logikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til faget logikk (1)
    Eksempel
    • en logisk formel
  2. som følger visse krav til klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • et logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenke og argumentere logisk
  3. innlysende, selvsagt
    Eksempel
    • det er nokså logisk at dette førte til konflikt

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

formal logikk

Betydning og bruk

del av logikken som ligger nær matematikken og som undersøker en argumentasjons gyldighet med utgangspunkt i den rent formale forbindelsen mellom leddene i argumentasjonen, for eksempel mellom premisser og konklusjon;
Se: logikk

logiker

substantiv hankjønn

Opphav

av logikk

Betydning og bruk

  1. person med logikk (1) som fag
  2. person som tenker logisk