Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

køye 2

køya

verb

Tyding og bruk

gå til sengs, leggje seg
Artikkelside

køye 1, køy

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk koje, frå nederlandsk kooi, samanheng med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Tyding og bruk

veggfast eller opphengd sengestad om bord i båt, på hytte eller liknande;
ein av fleire sengestader over kvarandre
Døme
  • lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys
Artikkelside

til køys

Tyding og bruk

i seng;
Sjå: køye
Døme
  • krype til køys
Artikkelside

koie

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lågtysk, frå latin cavea ‘bur’; same opphav som køye (1

Tyding og bruk

primitiv hytte, opphavleg brukt av skogsarbeidarar og jegerar
Artikkelside

hengjekøye, hengjekøy, hengekøy, hengekøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

køye (1 av seglduk, nettverk eller liknande til å hengje opp mellom to festepunkt, særleg brukt ute i det fri
Artikkelside

overkøye, overkøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øvste køye i køyeseng
Artikkelside

underkøye, underkøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedste køye av etasjekøyer
Artikkelside