Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kunsthistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vitenskapen om utviklingen i bildekunst, arkitektur, kunsthåndverk og kunstteori

Artikkelside

kunsthistoriker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har kunsthistorie som fag

Artikkelside

historisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i filosofi: den oppfatning at all kulturell og samfunnsmessig utvikling er produkter av sine spesielle historiske betingelser, og at det ikke fins noe allmenngyldig og absolutt i denne utviklingen
i kunsthistorie: periode i siste halvdelen av 1800-tallet som brukte historiske stilarter som inspirasjonskilde

Artikkelside

appropriere

verb

Uttale

aproprieˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og proprius ‘egen, personlig’

Betydning og bruk

tilegne (1) seg, gjøre noe til sitt eget;

særlig i kunsthistorie: bruke elementer fra andres verk

Eksempel

maleriet ble appropriert av en annen kunstner

Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kunsthistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vitskap om utviklinga i biletkunst, arkitektur, kunsthandverk og kunstteori

Artikkelside

kunsthistorikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har kunsthistorie som fag

Artikkelside

appropriere

appropriera

verb

Uttale

aproprireˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og proprius ‘eigen, personleg’

Tyding og bruk

eigne til seg, gjere til sitt eige;

særleg i kunsthistorie: bruke element frå verk av andre

Døme

måleriet vart appropriert av ein annan kunstnar

Artikkelside

historisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i filosofi: historiesyn der ein ser på all kultur- og samfunnsutvikling som resultat av særskilde historiske vilkår, utan noko allmenngyldig og absolutt i denne utviklinga
i kunsthistorie: periode i siste halvdelen av 1800-talet som nytta historiske stilarter som inspirasjonskjelde

Artikkelside