Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kosmopolitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk polites ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. person som reknar heile verda som fedrelandet sitt;
  2. dyr eller plante som finst over heile verda
Artikkelside

kosmo-

prefiks

Tyding og bruk

prefiks (1) som gjeld verdsrommet, kosmos;
Artikkelside

kosmopolitisk

adjektiv

Opphav

av kosmopolitt

Tyding og bruk

som gjeld, er utbreidd over heile verda;
Døme
  • ei kosmopolitisk plante;
  • eit kosmopolitisk publikum
Artikkelside

verdsborgar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er fødd ein ny verdsborgar
  2. verdsvan person;
Artikkelside