Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
170 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

internett, Internett

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk Internet

Betydning og bruk

  1. internasjonalt datanett
    Eksempel
    • statistikken er tilgjengelig på internett;
    • e-post er en tjeneste på internett
  2. tjeneste som gir tilgang til elektronisk lagrede dokumenter
    Eksempel
    • ha trådløs tilgang til internett;
    • internettet var nede hos oss i går
Artikkelside

medium 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin ‘midt(en)’, opprinnelig medius ‘midtre’

Betydning og bruk

  1. middel som noe blir spredt gjennom
    Eksempel
    • audiovisuelle medier;
    • viktige medier som film og fjernsyn;
    • dans er det mediet han uttrykker seg best igjennom
  2. i fysikk: stoff eller element der det går for seg en prosess
  3. i spiritisme: person som tjener som mellomledd mellom ånder og mennesker

Faste uttrykk

  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner
Artikkelside

poddkast, podkast

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk podcast

Betydning og bruk

lyd- eller videofil med program som kan strømmes eller lastes ned fra internett og avspilles på smarttelefon, nettbrett eller lignende
Artikkelside

mem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilde, video eller lignende som kopieres og deles på internett og underveis får nye former og en betydning som ofte er helt løsrevet fra originalen
Artikkelside

portal

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘forhall’; av latin porta ‘dør, port’

Betydning og bruk

  1. rikt utsmykket inngang til en kirke, et slott eller en annen monumental bygning
  2. inngangssted på internett som leder brukeren videre til informasjon;
    jamfør nettportal
    Eksempel
    • portalen er en felles inngangsport til tjenester på internett
Artikkelside

online

adjektiv

Uttale

ån´lain

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

om elektronisk utstyr: som har forbindelse med en server eller med internett
Artikkelside

oppdatere

verb

Opphav

etter engelsk update

Betydning og bruk

  1. ajourføre registre, håndbøker eller lignende
  2. informere om den nyeste utviklingen på et bestemt område
    Eksempel
    • politikere som møtes for å oppdatere hverandre
  3. legge til nytt innhold på internett, i sosiale medier eller lignende
    Eksempel
    • han oppdaterte bloggen sin ukentlig
  4. i IT: installere ny versjon av programvare eller lignende
    Eksempel
    • konfigurere og oppdatere pc-en
Artikkelside

omfavnelse

substantiv hankjønn

omfavning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å omfavne
    Eksempel
    • få en varm omfavnelse
  2. i overført betydning: godtakelse
    Eksempel
    • folks omfavnelse av internett
Artikkelside

nettroll, nett-troll

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som legger ut anonymt, provoserende innhold på internett (1)
Artikkelside

nettsurfing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å søke rundt fra sted til sted på internett (1) for eksempel etter informasjon eller underholdning
Eksempel
  • bruke mye tid på nettsurfing
Artikkelside

Nynorskordboka 83 oppslagsord

internett, Internett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk Internet

Tyding og bruk

  1. internasjonalt datanett
    Døme
    • du finn informasjon om dette på internett;
    • e-post er ei teneste på internettet
  2. teneste som gjev tilgjenge til elektronisk lagra dokument
    Døme
    • ha fri tilgjenge til internett;
    • internett var nede hos oss i går
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

nett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt net, opphavleg ‘noko som er knytt’; samanheng med not (1

Tyding og bruk

  1. flettverk av snorer, trådar eller liknande
    Døme
    • setje ballen i nettet
  2. Døme
    • ta fisk på nett
  3. mjuk veske til å frakte noko i
  4. i overført tyding: felle (1, 3)
    Døme
    • politiet snørte nettet saman om den mistenkte;
    • han vikla seg inn i eit nett av sjølvmotseiingar
  5. system av sambandslinjer
    Døme
    • byggje opp eit nett av bensinstasjonar
  6. Døme
    • bruke mykje tid på nettet
Artikkelside

avatar

substantiv hankjønn

Uttale

avataˊr

Opphav

gjennom engelsk; frå sanskrit

Tyding og bruk

  1. inkarnasjon av eit guddommeleg vesen
  2. symbol eller figur som representerer ein brukar på internett, til dømes i dataspel
Artikkelside

poddkast, podkast

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk podcast

Tyding og bruk

lyd- eller videofil med program som ein kan strøyme eller laste ned frå internett og spele av på smarttelefon, nettbrett eller liknande
Artikkelside

mem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilete, video eller liknande som blir kopiert og delt på internett og undervegs får nye former og ei tyding som ofte er heilt lausriven frå originalen
Artikkelside

portal

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘forhall’; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. rikt utsmykka inngang til ei kyrkje, eit slott eller ein annan monumental bygning
  2. inngangsstad på internett som leier brukaren vidare til informasjon;
    jamfør nettportal
    Døme
    • nye tenester er tilgjengelege gjennom portalen
Artikkelside

online

adjektiv

Uttale

ån´lain

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

om elektronisk utstyr: som har samband med ein server eller med internett
Artikkelside

oppdatere

oppdatera

verb

Opphav

etter engelsk update

Tyding og bruk

  1. føre inn opplysningar (i register, handbok eller liknande) fram til ein viss dato;
    føre data à jour
  2. informere om den nyaste utviklinga på eit visst område
    Døme
    • dei møttest kvar veke for å oppdatere kvarandre
  3. leggje til nytt innhald på internett, i sosiale medium eller liknande
    Døme
    • nettsida blir oppdatert ein gong i veka;
    • ho oppdaterer bloggen sin kvar dag
  4. i IT: installere ny versjon av programvare eller liknande
    Døme
    • konfigurere og oppdatere pc-en
Artikkelside

nettbasert

adjektiv

Tyding og bruk

som går føre seg på internett (1)
Døme
  • eit nettbasert studium
Artikkelside
Side 1 av 9