Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

substantiv inkjekjønn

av latin honorarium, av honorare ‘heidre’, opphavleg ‘æresgåve som ulønna embetsmenn i det gamle Roma tok imot for tenester dei ytte’

godtgjersle for utført arbeid, særleg til folk i frie yrke eller til tillitsvalde

få løn, honorar eller avkastning i form av ein viss prosent av inntektene;

substantiv inkjekjønn

honorar for tenester og ytingar rekna i prosent, til dømes av bruttoinntekt av sal;

substantiv hankjønn

på prosentbasis
få løn, honorar eller avkastning i form av ein viss prosent av inntektene
jobbe på prosentbasis

substantiv inkjekjønn

honorar for legebehandling

substantiv inkjekjønn

gjennom fransk; frå latin av sal ‘salt’, eigenleg ‘pengar til å kjøpe salt for’

godtgjersle, honorar, særleg til advokatar