Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 502 oppslagsord

hjelp

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Tyding og bruk

  1. det å hjelpe;
    noko som hjelper;
    Døme
    • rope på hjelp;
    • få hjelp;
    • søkje hjelp;
    • gje hjelp;
    • sende hjelp;
    • hente hjelp;
    • takk for hjelpa;
    • ta natta til hjelp;
    • det er inga hjelp i det
  2. Døme
    • ha lite hjelp på garden

Faste uttrykk

  • med hjelp av
    takka vere, på grunn av
  • ved eiga hjelp
    ved å bruke;
    med eiga kraft;
    på eiga hand
    • dersom eg dett, klarar eg ikkje ved eiga hjelp å reise meg opp att;
    • ho har lært å snu seg frå ryggen til magen ved eiga hjelp
  • ved hjelp av
    takka vere, på grunn av;
    ved å bruke;
    forkorta vha.

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

  1. yte hjelp (til);
    verke med, arbeide til beste for, stø
    Døme
    • hjelpe ein med noko;
    • hjelpe ein i naud;
    • hjelpe ein gammal ven;
    • hjelpe til i onna;
    • hjelpe til med noko;
    • hjelpe ein med eit lån;
    • hjelpe kvarandre
  2. brukt i utrop
    Døme
    • hjelpe meg!
    • hjelpe og trøyste!
  3. ha verknad, gagne, nytte, forslå
    Døme
    • mosjon hjelper mot gikt;
    • det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

  • det får ikkje hjelpe
    det kan vere det same
    • det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
  • ei hjelpande hand
    hjelp, støtte;
    handsrekking
    • ho gav meg ei hjelpande hand;
    • flyktningane fekk ei hjelpande hand
  • hjelpast åt
    hjelpe kvarandre
  • hjelpe fram
    fremje
  • hjelpe på
    gjere monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk; greie seg med
  • hjelpe seg som best ein kan
    greie seg så godt ein kan med midla ein har
  • ikkje kunne hjelpe for
    ikkje kunne rå for;
    ikkje kunne hindre
    • eg kan ikkje hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg sjølv
    greie seg utan hjelp frå andre

brennkvikk

adjektiv

Tyding og bruk

umåteleg kvikk (1);
jamfør brenn- (2)
Døme
  • ein brennkvikk angrepsspelar
  • brukt som adverb:
    • dei treng hjelp, og det litt brennkvikt

raseskilje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde menneske med ulik hudfarge eller etnisitet skilde frå kvarandre ved hjelp av diskriminerande lover eller haldningar;

profesjonell

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. som gjeld arbeidet;
    yrkesmessig
    Døme
    • frå ein profesjonell synsstad
  2. som har ein viss aktivitet (som ofte blir driven av amatørar) som yrke
    Døme
    • profesjonelle fotballspelarar;
    • ho er profesjonell fiskar
  3. om aktivitet: som ein har som yrke
    Døme
    • profesjonell boksing
  4. med høg fagleg standard;
    dugande som fagmenneske;
    øvd, rutinert
    Døme
    • få profesjonell hjelp;
    • ein verkeleg profesjonell artist
  5. som gjer noko (klanderverdig) ofte og systematisk
    Døme
    • ein profesjonell bløffmakar

pleietrengande

adjektiv

Tyding og bruk

som treng pleie
Døme
  • pleietrengjande eldre
  • brukt som substantiv:
    • gje tilbod om hjelp til heimebuande pleietrengjande

pløye ned

Tyding og bruk

Sjå: pløye
  1. få ned i jorda ved hjelp av plog
    Døme
    • dei måtte pløye ned avlingane sine
  2. Døme
    • gjerdet vart pløgd ned av bussen

pløye

pløya

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Tyding og bruk

  1. vende det øvste jordlaget med plog (1)
    Døme
    • pløye eit jordstykke
    • brukt som adjektiv:
      • pløgd mark
  2. bane veg, som med ein plog
    Døme
    • han pløgde seg gjennom folkemengda
  3. i overført tyding: føre, bringe
    Døme
    • avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • dei måtte pløye ned avlingane sine
    • meie ned
      • gjerdet vart pløgd ned av bussen
  • pløye opp
    • pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
      • pløye opp ein åker
    • øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
      • snøskuterane pløyer opp skiløypene
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

pløye opp

Tyding og bruk

Sjå: pløye
  1. pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
    Døme
    • pløye opp ein åker
  2. øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
    Døme
    • snøskuterane pløyer opp skiløypene
  3. få opp av jorda ved hjelp av plog
    Døme
    • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

pneumatikk

substantiv hankjønn

Uttale

pnevmatikˊk

Opphav

av gresk pneuma ‘luft, vind’

Tyding og bruk

  1. lære om mekaniske eigenskapar hos gassar
  2. teknikk som verkar ved hjelp av trykkluft