Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

fraktur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med fragment

Betydning og bruk

  1. skrifttype med spisse, brutte former som er utviklet fra gotisk skrift
  2. brudd på knokkel;
Artikkelside

gotisk skrift

Betydning og bruk

kantet, spiss, kursivlignende håndskrift, eller trykkskrift utviklet av denne håndskriften;
Se: gotisk
Artikkelside

gotisk 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin, av gresk; beslektet med goter

Betydning og bruk

  1. som gjelder goterne
    Eksempel
    • gotisk språk
  2. som gjelder gotikken
    Eksempel
    • gotiske katedraler

Faste uttrykk

  • gotisk skrift
    kantet, spiss, kursivlignende håndskrift, eller trykkskrift utviklet av denne håndskriften;
    fraktur (1)
  • gotisk stil
    middelaldersk arkitekturstil i Vest-Europa som kjennetegnes ved spisse buer;
    gotikk;
    spissbuestil
Artikkelside

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av rumpere ‘bryte’

Betydning og bruk

brudd, brist på muskler, sener eller indre organer;
til forskjell fra fraktur
Artikkelside

frakturskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skrift i fraktur (1)
Artikkelside

beinbrudd, beinbrott, benbrudd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. brudd i en knokkel;
    Eksempel
    • få et beinbrudd i tommelen
  2. brudd i et bein (1, 4)
    Eksempel
    • bli innlagt på sykehus med beinbrudd
Artikkelside

antikva

substantiv hankjønn

Uttale

antikˊva

Opphav

av latin antiqua ‘gammel’

Betydning og bruk

skrifttype (1) i typografi med seriffer og ulik tykkelse på strekene;
til forskjell fra grotesk (1, 2) og fraktur (1)
Artikkelside