Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fortette

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og tett

Betydning og bruk

  1. trenge sammen, gjøre tettere;
    Eksempel
    • vi må fortette bebyggelsen;
    • hun lar fargene fortette seg
    • brukt som adjektiv
      • en fortettet stemning
  2. få gass til å gå over i fast form eller væskeform;
    Eksempel
    • gassen blir fortettet til væske

konsentrere

verb

Opphav

fra tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opprinnelig ‘samle i et midtpunkt’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. trenge sammen, fortette, samle
    Eksempel
    • konsentrere en undersøkelse om visse grupper;
    • konsentrere tropper ved grensen;
    • konsentrere tankene om det en gjør
    • brukt som adjektiv:
      • være konsentrert om en oppgave;
      • en konsentrert innsats
  2. i kjemi: øke konsentrasjonen av et stoff

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankene;
    ha oppmerksomheten rettet mot noe
    • konsentrere seg om jobben

kondensere

verb

Opphav

av latin condensare ‘trenge sammen’

Betydning og bruk

  1. (få til å) gå over fra gass eller damp til flytende eller fast form;
    fortette
  2. om flytende matvare: dampe inn;
    konsentrere
    • brukt som adjektiv
      • kondensert melk

komprimere

verb

Opphav

fra latin ‘trykke sammen’

Betydning og bruk

  1. presse noe sammen;
    Eksempel
    • komprimere en gass;
    • underlaget må komprimeres før betongen legges på
  2. gi en mindre, mer konsentrert form
    Eksempel
    • komprimere de historiske elementene i boka;
    • en komprimert framstilling

Faste uttrykk

fortetting, fortetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. overgang fra gass til væske eller fast stoff;
    det å fortette (2);
  2. det å bygge tettere
    Eksempel
    • fortettingen i byens villastrøk