Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

forskrekke

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og skrekk

Betydning og bruk

gjøre noen redd;

Eksempel

forskrekke noen;
la seg ryste og forskrekke

brukt som adjektiv
- bli forskrekket over noe;
- se forskrekket ut

ytterlig

adverb

Opphav

beslektet med norrønt útarliga ‘langt ute’, trolig påvirket av lavtysk uterlich ‘ytterst, utetter’

Betydning og bruk

svært, i høy grad, ytterst

Eksempel

bli ytterlig forskrekket

forskrekkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å bli eller være forskrekket;

noe som forskrekker en;

bestyrtelse, sjokk, støkk

Eksempel

få seg en forskrekkelse i livet;
til min forskrekkelse oppdaget jeg at toget hadde gått;
slippe med forskrekkelsen

bestyrtet, bestyrta

adjektiv

Uttale

bestyrˊtet; bestyrˊta

Opphav

fra tysk opphavlig ‘omstyrtet’

Betydning og bruk

ute av fatning grunnet en ubehagelig overraskelse;

forskrekket, forferdet

Eksempel

hun ble bestyrtet da hun fikk vite det