Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

person som fornekter

verb

unnlate å gå med på eller erkjenne;

ta avstand fra, nekte (2), avsi (1)

fornekte seg
avvike fra sin normale atferd;
handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
partiet fornekter seg ikke;
hun må fornekte seg selv

substantiv hankjønn

fra tysk; av latin nihil ‘ikke noe’

i filosofi: oppfatning som fornekter alle verdier og normer og framhever at tilværelsen er meningsløs
i tsartidens Russland: revolusjonær, anarkistisk bevegelse
totalt avvisende holdning til en sak eller en idé
Eksempel
- partiets jordbrukspolitikk er ren nihilisme

avvike fra sin normale atferd;

handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet;